I sin blogg kommenterer Lena Gunnarsson at endel personer kritiserer klikkertrening fordi folk ikke får topp konkurranseresultater med metoden. Lena skriver videre, i sin vanlige saklige og ydmyke stil at endel av kritikken mot klikkertrening kanskje er berettighet, og foreslår endel ting klikkertrenere kan bli bedre på.
Jeg for min del er ikke så fullt så god på ydmykhet (eller saklighet, vil noen kanskje si), så jeg vil i stedet si det som det er: Påstander om at klikkertrening ikke kan gi topp konkurranseresultater er helt uberettiget. Punktum. Sånn, da har vi avklart det 🙂
Jeg vil istedet bestemt hevde at for enhver klikkertrener som
- legger ned de samme treningstimene som andre ekvipasjer på toppnivå
- har det samme ambisjonsnivået og «konkurransehodet» som andre ekvipasjer på toppnivå
- har like gode ferdigheter innen klikkertrening som andre toppekvipasjer har med sine metoder, og
- i tillegg sørger for å skaffe seg en rase/individ som har like stort potensiale som andre hunder på toppnivå
… så har klikkertrening som metode/filosofi alt man trenger for å komme helt til topps.
Der klikkertrenere (eller ekvipasjer som bruker andre metoder) eventuelt ikke oppnår topp resultater ligger manglene på de fire punktene jeg nevnte ovenfor – ikke på treningsprinsippene.
Den prinsippielle forskjellen mellom klikkertrening og andre metoder som brukes på toppnivå ligger først og fremst på stadiet av treningen der man trener inn øvelsene rent teknisk. Og det er vel ikke akkurat noe stort problem å lære inn øvelsene med klikkertrening? Det er ikke der utfordringene ligger. Jeg møter sjelden seriøse klikkertrenere som klager over at de ikke klarer å lære inn øvelsene sine rent teknisk.
Og når øvelsen først er lært inn er det egentlig ingen større prinsippielle forskjeller mellom klikkertrening og andre metoder. Alt andre topptrenere gjør av f.eks. konkurransetrening, generalisering, overtrening, farts/intensitetstrening, mental trening for fører osv er ikke lenger et spørsmål om metode/filosofi. Det er et spørsmål om å gjøre den jobben som kreves for å bli best (jmf de fire punktene jeg nevnte ovenfor).
Og egentlig begynner hele dette spørsmålet å bli mindre og mindre relevant nå. Før sa folk at man måtte straffe hundene sine for å få dem sikre på toppnivå. Dette kan man ikke lenger si nå, ettersom svært mange av de som hevder seg i toppen både innen lydighet og bruks trener belønningsbasert. Så mener man da at det er bruk av selve klikkeren, og/eller hundens egeninitiativ (tidlig i innlæringsfasen) som gjør at klikkertrening ikke egner seg for topp konkurranseresultater, mens annen belønningsbasert trening på en eller annen magisk måte er mer egnet?? Det høres for meg veldig, veldig merkelig ut.
Nei, det som skiller toppekvipasjer fra de som følger i gruppen like bak er de fire punktene jeg nevnte ovenfor. Ingenting annet!
I sin blogg skriver Lena at mange snakker om utholdenhet som en viktig faktor for topphunder, og det er helt klart viktig. Men jeg vil hardnakket påstå at dette heller ikke har noen som helst sammenheng med treningsfilosofi – klikkertrening eller ikke.
Utholdenheten til hunden din bestemmes først og fremst av:
- GENETIKK – noen hunder/raser har en utrolig utholdenhet nesten gratis fra naturens side, mens det for andre raser er så og si urealistisk å holde samme intensitet gjennom et langt konkurranseprogram, samme hvor bra de blir trent!)
- FORSTERKNINGSKVALITET – på hunder som er belønningsjunkier (henger sammen med forrige punkt til en viss grad, men kan også utvikles) er det det veldig enkelt å bygge utholdenhet. Når det gjelder hunder som ikke har en belønning de virkelig vil dø for er dette nesten umulig, samme hvor bra de trenes ellers. Selvfølgelig er utviklingen av en belønningsjunkie et treningsspørsmål, men når det gjelder utvikling av belønninger er det INGEN prinsippielle forskjeller mellom klikkertrening og andre metoder.
- FLYT – jo bedre flyt man har på øvelsene, desto mindre energi bruker hunden på å utføre dem, og desto lettere er det å være utholden. Men graden av flyt er heller ikke et spørsmål om treningsfilosofi – det er først og fremst et spørsmål om å legge inn nok treningstimer.
- TOLERANSE FOR FORSTYRRELSER – ligner litt på flyt. Jo mindre krefter hunden bruker på å holde styr på det som foregår rundt den, desto mindre energi bruker den, og desto mer utholdende blir den i konkurranse og treningssituasjonen. Heller ikke dette er et spørsmål om treningsfilosofi. Å trene med forstyrrelser er noe alle må gjøre uansett metodikk.
- UTHOLDENHETSTRENING. Den siste faktoren som avgjør hvor utholdende hunden er, er den faktiske utholdenshetstreningen som gjøres. Det vil si at hunden gradvis lærer å jobbe lenger og lenger før belønningen kommer. Noen begynner med dette tidlig – andre begynner med dette senere (etter min erfaring trenger man innen lydighetstrening faktisk ikke å jobbe spesielt mye med utholdenhet så lenge hunden er god på de fire forrige punktene. I rundering er derimot systematisk utholdenshetstrening mer avgjørende). Men uansett er heller ikke dette et spørsmål om klikkertrening eller ikke.
En rask opptelling blant Canis-instruktørene viser forøvrig at av 47 instruktører har ca. 20 av dem vært i øverste klasse i lydighet, bruks, agility, jakt eller hatt godkjent redningshund eller militær patruljehund.
Benytter forresten sjansen til å gratulere
- Canis-instruktør Bodil Mehl Wiik med gull i Nordisk Mesterskap i agility for lag 2011
- Tidligere Canis-instruktør Siv Svendsen med en flott 5. plass i NM i lydighet 2011
Konklusjon: Hvis du vil ha toppresultater innen en hundesport tyder all empiri på at en hel haug med alternative metoder/filosofier kan ta deg dit. MEN du må TRENE NOK, du må TRENE BRA, du må være AMBISIØS, og kanskje viktigst av alt – du trenger en BRA HUND.
Hundetrening.no 
Denne har jeg ventet på! Jeg har fått mange kommentarer på at klikkertrente hunder bare kommer så og så langt, og at det er metoden som legger hindringer for resultatene. Jeg har faktisk hørt at «Morten Egtvedt og dem er jo ikke i eliten». Da måtte jeg forklare at jeg tror dere driver med noe annet. Er helt enig med deg i at det har med hvor man vil og hvor mye man legger i det som avgjør hvor langt man kommer. At dere «ikke er i eliten» er vel neppe fordi dere klikkertrener. Hehe.
Jeg kunne ikke være mere enig!!! HELT UTROLIG UFORBEHOLDENT ENIG
Uten å gå på metodediskusjon så burde det jo likevel være interessant å ta innover seg at metoden gir folk «problemer» med å omsette teorien til praksis på en måte som ikke gjør at man trenger å drive med hund på heltid for å få resultater. Det har jo noe med utøvelsen av metoden gjøre. Svikter det der så er det vel mer fornuftig å tenke kritisk igjennom og finne ut hva det er som gjør at folk får stopp, framfor å gå i skyttergraven.
Å legge hele ansvaret på at man må kjøpe rett hund som blir god er jo og noe merkelig, det må jo bety at metoden faktisk ikke er egnet til å få fram det beste i hver enkelt, men faktisk heller er grei å bruke på de som vil bli gode uansett.
At under halvparten av instruktørene har hatt hund høyt opp er vel og ett ganske tåpelig argument siden canis er interessert i instruktører som:
«
– har meget gode trenerferdigheter.
– har lang praktisk erfaring fra forskjellige typer hundetrening
– er brennende interessert i hundetrening og hele tiden ønsker å lære mer
«
og for instruktørutdannelsen:
«
Søkere må under modul 1 ha demonstrert gode treningsferdigheter, og bør helst ha bred erfaring fra ulike typer hundetrening. Dokumenterte resultater innen lydighet, agility, bruks, jakt eller andre aktiviteter er en fordel.»
Det blir jo litt som om høyskoler og universiteter, (uten sammenligning), skulle skrytt av at de fleste masterstudenter har en bachelor. Men om de fleste bachelor studentene ikke ville være i stand til å ta en master så hadde vel antagelig de institusjonene gått i seg selv litt.
Hei anonym!
Takk for kommentaren. Hva var egentlig spørsmålet/poenget ditt? Jeg må ha mistet tråden litt mellom alle de feilaktige forutsetningene dine…
Morten
Tror det var noe sånt som at dere bare utdanner folk som allerede er kjempegode – siden det trengs når man skal begi seg ut på klikkerferden.
Aha 🙂
Nei, hvem som helst kan klikkertrene. Og Canis Hundeskole har kurs for alle nivåer.
Men for å komme inn på instruktørkurset til Canis må du være god allerede. Det er helt riktig 🙂
Jepp, det var sånn halvsarkastisk. 😉 Jeg er superny og klikkertrener – og jeg synes ikke det er vanskeligere enn forventet. Selvsagt krever det jo noe av deg som trener, men det gjør det jo desto mer morsomt.
Morten,
jeg syntes ikke det var så vanskelig å forstå første anonym. Synes det ble flaut å lese ditt svar. Og i stedet for bruke Linda's tolkning som basis for videre diskusjon burde du heller brukt et par minutter på å lese en gang til.
Og ja, jeg tror faktisk du ville ha godt av å prøve litt ydmykhet…
Hilsen,
en annen anonym
Hei anonym!
Si heller rett ut hvilke konkrete ting med klikkertreningsmetoden som du eventuelt mener gjør metoden mindre egnet for konkurransetrening, så har vi noe vi kan diskutere.
Mitt utgangspunkt er fortsatt at for ekvipasjer som
1. legger ned de samme treningstimene som andre ekvipasjer på toppnivå
2. har det samme ambisjonsnivået og «konkurransehodet» som andre ekvipasjer på toppnivå
3. har like gode ferdigheter innen klikkertrening som andre toppekvipasjer har med sine metoder, og
4. i tillegg sørger for å skaffe seg en rase/individ som har like stort potensiale som andre hunder på toppnivå
… så har klikkertrening som metode/filosofi alt man trenger for å komme helt til topps.
Akkurat som flere andre metoder selvfølgelig. Jeg synes ikke dette er spesielt kontroversielt å hevde. Det er veldig mye mer kontroversielt å hevde at noen metoder IKKE egner seg til å få topp konkurranseresultater, spesielt uten å skrive hva konkret som eventuelt kan være årsaken til dette…
mvh
Morten
Hei, det var interressant å lese denne diskusjonen. For noen dager siden snakket jeg med ei som trener tradisjonelt og konkurrerer på høyt nivå, og da jeg dro frem «bibelen» min fra bokhylla (selvfølgelig «klikkertrening i teori…»), og sa at jeg fulgte denne, og at jeg nå skal starte i lydighet klasse III, etter kun tre konkurranser, ble hun ganske overrasket og sa at hun visste om ei som trener «sånn», og det var nettopp Siv Svendsen. Hun ble også overrasket over at tispa mi er bare 3 år siden jeg fortalte at jeg kjøpte boka og begynte å trene da hun var 1 år. For meg beviser det bare hvor effektiv metoden er, om man orker å sette seg inn i teorien. Jeg er ikke noe kjent med elitemiljøet, og vet ikke hvordan de trener. Jeg er selvlært, men syns boka er så detaljert at det har gått veldig greit. Håper fler får øynene opp for metoden deres etterhvert! Og kan ikke se noen grunn til at den ikke skal føre de til topps! Stå på videre, dere har virkelig forandret hundeverden!!
Beklager, mente selvfølgelig «lydighetstrening i teori og praksis».