Venteposisjon og stimuluskontroll

I forrige blogg skrev vi om innlæring av grunnferdigheten «hold posisjonen». Det at hunden aktivt kan tilby «frys som en statue» både sittende, liggende og stående rett foran deg (og også på ca. 10 meters avstand og sittende i utgangsstilling) har en kjempebonusfordel:

Når du har lært inn dette har du plutselig gjort stimuluskontrolltreningen 10 ganger enklere for deg selv! 

Vi skal forklare hvorfor om et lite øyeblikk. La oss kjapt repetere trinnene for innlæring av signaler:

1. Gi signalet samtidig som adferd X utføres frivillig

2. Gi signalet like før adferd X utføres frivillig

3. Test signalet i gradvis vanskeligere situasjoner (men forsterk fortsatt når atferden tilbys frivillig også)

4. Forsterk kun når adferd X skjer etter at du har gitt signalet (og shape hunden til å vente gradvis lenger på signalet)

5a. Lær hunden å skille mellom signal for atferd X og «tullesignaler»

5b. Lær hunden å skille mellom signal for atferd X og andre (korrekte) signaler du allerede har lært inn.

Det geniale med klikkertrening (og det som kanskje først av alt fanget vår interesse for klikkertrening for etterhvert mange år siden) er nettopp det geniale med å lære inn atferden frivillig først, og først deretter sette på signalet. Vi oppdaget veldig fort hvor enkelt det var å lære inn et sikkert signal når hunden først kunne tilby atferden frivillig og selvstendig. Det er bare å følge trinnene!

Det eneste trinnet som erfaringsmessig kan by på problemer er trinn 4. Men det er bare én grunn til at dette trinnet blir vanskelig, og det er at man ikke har lært hunden stabile venteposisjoner separat først. 

På trinn 4 lærer vi hunden å vente gradvis lenger på signalet. Og denne ventingen foregår veldig ofte i en stabil posisjon. Hvis hunden aldri har lært å holde stabile posisjoner fra før, blir dette trinnet plutselig veldig mye vanskeligere ettersom du nå må trene to ting samtidig: Du trener både adferd X og venteposisjon X samtidig. Og du må forsterke venteposisjonen (som hunden ikke kan fra før) med å gi SIGNALET, ikke med å klikke. Dette er selvfølgelig fullt mulig å gjøre, men mange hakk vanskeligere enn å gjøre separat ved hjelp av klikkeren på forhånd. Og spesielt hvis du har en hund som aldri holder bena i ro mer enn et 2 tiendels sekund om gangen, gjør du ting veldig mye vanskeligere enn nødvendig.

Mange forsøker å kompensere for dette ved å veksle mellom å klikke når hunden venter på signalet, og å gi signalet når hunden venter. Men dette er etter vår mening «lure-lumpetrening» som forsinker innlæringen av signalet. (Geeky fotnote: Den læringsteoretiske årsaken til at signaltreningen forsinkes er at du ved å klikke venteposisjonen gjør denne atferden mer sannsynlig enn atferden du gir signal for. Og dermed reduserer du den forsterkende effekten av signalet. Premack!)

Når du er ferdig med utfordringen fra forrige blogg, er dette heldigvis ikke lenger noe problem for deg. Når du har lært hunden å bli sittende/stående/liggende 5-10 sekunder foran deg + sittende i utgangsstilling har du lært hunden den venteposisjonen du trenger i ca. 90% av alle øvelser. Og når hunden allerede har frivillig venting som en grunnferdighet i arkivet, vil du se at trinn 4 ikke lenger er noen stor utfordring.

En ekstra bonus du får nå, er at du også mye lettere kan veksle mellom stimuluskontroll og frivillig atferd, selv etter at signalet er lært inn (les mer om hvorfor dette er en god idé i Lydighetstrening i teori og praksis). Og hunden vil ikke ha noen problemer med å skille på hva du vil ha og når du vil ha det, ettersom den nå er REPETISJONSKLOK ikke bare på aktive atferder, men også på å tilby stabile posisjoner.

Neste blogg vil handle om et av våre favorittema: Baklengskjeding. Og hvordan denne teknikken kan brukes på mange flere områder enn de fleste er klar over.

---

Morten Egtvedt & Cecilie Køste er forfattere av bøkene «Klikkertrening for din hund«, «Lydighetstrening i teori og praksis» og «Rundering i teori og praksis«.

Lær hunden å holde posisjonen – UTEN omvendtlokking!

Kjære klikkertrener! I dag vil vi gjerne gi deg en liten utfordring. Your mission – if you choose to accept it – er å SHAPE hunden til å holde posisjonen i sitt, ligg og/eller stå i minst 5 sekunder når den befinner seg rett foran deg (du vet, rett foran deg – der hvor klikkerhunden din vanligvis begynne å tilby ørten forskjellige atferder med en gang).

Dette er ikke akkurat verdens vanskeligste shapingutfordring, så la oss gjøre den litt mer interessant… (du hører nå Mission Impossible temaet spille i bakhodet mens du leser videre).

Regler for utfordringen:

1. Godbit/leke skal være gjemt i lomma til etter klikket.

2. Hunden skal FRIVILLIG innta startposisjonen og også FRIVILLIG holde samme posisjon til du klikker. Du skal med andre ord ikke bruke verken håndtegn, ord eller andre signaler for å få den til å bli sette seg og deretter sittende – du skal kun klikke og belønne med lek eller godbit når den oppfyller ditt kriterie.

3. Du kan gjerne belønne hunden i posisjon med godbit, men omvendtlokking er strengt forbudt. Klikk atferden presist – hent deretter opp godbiten (eller leken) fra lomma.

Dette er vel egentlig ikke så veldig strenge «regler». Det er faktisk bare snakk om helt normal klikkertrening uten unødvendig hjelp.

Når hunden kan bli sittende foran deg i minst 5 sekund før du klikker, kan du gjøre det samme med ligg og stå.

Og når du har gjort det er du klar for neste utfordring som er å gå ifra hunden sittende/liggende/stående, gå 10 meter unna, vente i 5 sek, og så gå tilbake og klikke/belønne. Samme regler gjelder her – hunden skal FRIVILLIG velge å bli sittende/liggende/stående i samme posisjon når du går ifra den. Din jobb er å klikke presist, og øke vanskelighetsgraden gradvis. Og hvis du lurte – omvendtlokking er fortsatt forbudt.

Har du klart begge utfordringer? SUPERT! Du har herved fått tilbake din til lisens til å omvendtlokke. Bruk den til å KVALITETSSIKRE de fine, stabile posisjonene dine og dermed gjøre dem enda bedre.

Så snart hunden holder posisjonen også med omvendtlokking – legg bort omvendtlokkingen! Denne teknikken har nå gjort jobben sin, og du trenger den ikke lenger. Når det er lettere for hunden å gjøre atferden med omvendtlokking enn uten, er det ikke lenger snakk om kvalitetssikring – bare helt unødvendig hjelp.

Hvorfor shape først og omvendtlokke etterpå?

Vi møter altfor ofte ellers godt klikkertrente hunder som ikke kan å holde posisjonen. Alle hundene «kan» bli når eier omvendtlokker, men altfor få har skikkelig fine, FRIVILLIGE bli-posisjoner.

Vi har sagt det før, og sier det igjen: Hvis hunden kan holde posisjonen når du omvendtlokker men ikke ellers, er det ikke lenger snakk om omvendtlokking, men stor, stygg og feit LOKKING.

Det er greit nok med lokking så lenge denne fjernes snarest mulig. Men det vi ser gang på gang er at 95% av hundetrenere aldri fjerner denne hjelpen, og da hjelper det lite. Og det er derfor vi alltid er så nøye med å lære bort REN TRENING på våre konkurransekurs (på hverdagskurs trenger ikke kravene til mekaniske ferdigheter være like høye, selv om det selvsagt er en fordel for alle).

Å kunne HOLDE POSISJONEN er en like «aktiv» grunnferdighet som alle andre atferder som innebærer bevegelse. Hunden må lære å TILBY å holde posisjonen, akkurat som den skal lære å tilby ulike bevegelser. Å «fryse» i samme stilling rett foran deg skal være en like naturlig del av arkivet for en klikkertrent hund som å tilby sitt, ligg, stå, utgangsstilling, snurr rundt osv osv.

Den gode nyheten er at dette er utrolig enkelt å klikkertrene en stabil posisjon helt uten (omvendt)lokking eller annen hjelp (noe du vil oppdage når du kaster deg over utfordringen etterpå). Det er bare å GJØRE DET!

Første bud for å bli kvitt eventuell omvendtlokkingsavhengighet er å STOLE PÅ KLIKKET og å STOLE PÅ PROSESSEN. Shaping innebærer GRADVIS FORMING av atferder. Det vil si at du får ikke se hele den ferdige atferden etter to klikk. Deal with it. Bare pust rolig. Fortsett å markere og belønne riktig adferd, og øk kriteriene dine fornuftig, så tar det ikke lang tid før du ser effekten. Og den effekten du nå ser er VARIG.

Sett igang med utfordringen nå – det er gjort på 5×2 minutter for hver posisjon. (PCen din vil selfdestruct om 15 sekunder hvis du ikke setter igang med en gang!)

Og når du fikser dette i løpet av helgen, skal vi fortelle deg en KJEMPEFORDEL som du vil ha av denne nye grunnferdigheten etterpå. Faktisk vil du ved å gjøre denne utfordringen løse en annen hovedutfordring som altfor mange klikkertrenere har. Og akkurat dette skal vi snakke om i neste bloggpost…. følg med!

---

Morten Egtvedt & Cecilie Køste er forfattere av bøkene «Klikkertrening for din hund«, «Lydighetstrening i teori og praksis» og «Rundering i teori og praksis«.

 

Hva slags lek liker hunden din best?

23.-24. februar kommer Tobias Gustavsson fra SWDI til CanisCity i Trondheim for å holde en workshop i lekutvikling. Å utvikle en god lek med hunden er helt avgjørende for deg som ønsker å trene fram en bra lydighets- agility- eller brukshund. I tillegg vil du lære man masse om din hunds språk når Tobias virkelig analyserer hva som fungerer og ikke i leken din, så dette en en workshop du bør få med deg! Du kan delta både med egen hund eller som observatør . Les mer om kurset her

Å ha en effektiv belønning som kan framkalle høy intensitet i hunden gir mange flere strenger å spille på i treningen enn om hunden kun kan bli belønnet med godbiter. Det ideelle er å ha en hund som gjerne vil ha begge deler.

Et liten tanke som har slått meg de siste årene, er at mange hundetrenere ser ut til å kikke mer på hvorden diverse instruktører de beundrer belønner hundene sine, framfor å se på hva deres egen hund responderer best på.

Det vanligste problemet jeg ser er hunder som «tvinges» til å ha drakamp. Alle hunder kan trenes til å like drakamp, men noen raser trigger som regel mer «naturlig» på drakamp enn andre. Og hvis en hund som ikke naturlig tenner på drakamp i tillegg blir utsatt for figuranter som leker med dem på samme måte som de leker med sin egen schäfer, kan ting fort bli litt feil. At hunden drar i filla, betyr ikke nødvendigvis at atferd blir forsterket…

Maller, rottweilere, terriere, schäfere, border collier osv er som regel lett å utvikle drakampen på. Retrievere, spaniels, stående fuglehunder og andre ikke like typiske brukshundraser er skrudd sammen litt annerledes. Joda, mange av dem elsker også drakamp, men ofte må drakampen utføres på en litt annen måte.

Svært ofte er det selve JAKTEN som er mest forsterkende for mange av disse hundene. For andre hunder er det å BÆRE byttet i munnen etter å ha fått tak i det. For noen hunder er det å LØPE FORAN med leken i munnen mens eieren later som om han jager etter som er moro. Og for andre er det å bli KLØDD på bakparten mens de holder leken i munnen som er himmelriket. Og andre vil faktisk mye heller ha et pipedyr eller løpe etter en tennisball…

Et godt hjelpemiddel for hunder som elsker selve JAKTEN mer enn kampen, er å kjøre leken i et langt tau etter fiskestangprinsippet. Da er det lett å holde jakten igang lenge, og hunden blir ofte mye friere i leken og slipper seg løs mer enn om drakampen foregår rett oppi fjeset til figurant eller hundefører.

I nettbutikken til Canis får du nå kjøpt Canis-pisken. Med denne er det lett å holde leken igang lenge. Jeg har brukt den mye som belønning under runderingstrening, og ser ofte at hunder som ikke responderer så bra på vanlig drakamp, fungerer mye bedre når belønningen foregår i form av en litt mer «upersonlig» jaktlek ute hos figuranten.

Den er litt upraktisk å ha i lomma under lydighetstrening, men det funker bra å bruke den som avstandsbelønning.

Hva som fungerer best på din hund må du finne ut! Ikke vær redd for å gå litt ut av komfortsonen og prøv en ny belønning i noen økter. Hvem vet, kanskje du gjør noen interessante oppdagelser…?

Les mer om workshopen med Tobias Gustavsson her

Bestill Canis-pisken i nettbutikken til Canis her

 

 

Bør du fortelle andre om målsetningene dine?

Første uke i januar er høytid for gode forsetter og høye målsetninger. Konvensjonell visdom forteller oss at det kan være lurt å fortelle andre om målene dine, slik at du lager deg en forpliktelse til å gjennomføre dem.

Forskning kan imidlertid tyde på at når du forteller dine venner om målene dine (inkluderert posting av målsetninger på Facebook og i bloggen din) reduserer du sannsynligheten for at du faktisk vil oppnå dem.

Det ser ut til å være et vanlig fenomen i disse dager å tro at hvis det ikke er postet på Facebook, så har det ikke skjedd. Vel, hvis du poster målsetningene dine på Facebook tyder ting på at du lurer hjernen din til å tro at det faktisk HAR skjedd allerede. Den gode følelsen du får idet du forteller andre om målsetningene dine kan dermed redusere sjansen for at du faktisk gjør den jobben som må gjøres for å nå dem i praksis.

Så hva bør du gjøre i stedet? Målsetninger er gode å ha, så sett deg ned og kjør en skikkelig målsetningssprosess for hundetreningen i 2013. Denne artikkelen gir bra tips for hvordan du kan utforme målsetningene dine. Se gjennom målsetningene dine med jevne mellomrom, men hold dem for deg selv – og fokuser på å GJØRE JOBBEN.

Når du så i tillegg utvikler din evne til å være fornøyd med det du selv oppnår, uten å være avhengig av ytre bekreftelser fra andre, øker sjansene dine ytterligere til å klare det du bestemmer deg for – både i hundetrening og på andre områder av livet. Hvor mange mentale «klikk» eller «likes» har du gitt deg selv idag?

Godt nytt hundetrenings år alle sammen!

---

Morten Egtvedt & Cecilie Køste er forfattere av bøkene «Klikkertrening for din hund«, «Lydighetstrening i teori og praksis» og «Rundering i teori og praksis«.

---

Ny bok fra Kathy Sdao!

Kathy Sdao fra USA er et velkjent navn for mange av Canis sine lesere. Canis har arrangert flere seminarer med Kathy i Norden, og hun underviste senest på Canis sin ClickerCamp i Danmark denne sommeren. Og nå har hun skrevet bok!

I denne boken forteller hun sin egen høyst personlige historie. Bokas tittel er et oppgjør med NILIF (Nothing in life is Free). NILIF innebærer at hunden skal jobbe for alle goder i livet, inkludert mat, å gå inn og ut av dører, oppmerksomhet fra hundeeier osv. Bøker som Ruff Love av Susann Garret har gjort at slike teknikker har fått et oppsving de siste årene.

Kathy på sin side mener det er viktig å nyansere dette, og huske at i forholdet til hunden vår er det mye som fortsatt bør være gratis…

Dette er en annerledes hundebok som du absolutt bør unne deg!

Les mer om boka her!

 

 

Mest kjøpte hundebøker hos Canis.no i 2011

Nedenfor ser du hvilke hundebøker som har vært de mest populære i 2011. Canis tilbyr portofri levering på alle bestillinger resten av 2011, så hvis du mangler noen av bøkene kjøper du dem portofritt hos Canis nå innen nyttårsaften!

	Tittel	Forfatter	Andel
1	100% positiv hverdagslydighet	Arne Aarrestad	21,7%
2	På talefot med hunden	Turid Rugaas	15,4%
3	Klikkertrening for din hund	Morten Egtvedt & Cecilie Køste	9,8%
4	100% positiv problemløsning	Arne Aarrestad & Siri Linnerud	6,5%
5	Valpesosialisering	Gry Løberg	5,6%
6	Lydighetstrening i teori og praksis	Cecilie Køste & Morten Egtvedt	5,4%
7	Ikke skyt hunden!	Karen Pryor	4,6%
8	Hva gjør jeg når hunden drar i båndet?	Turid Rugaas	4,5%
9	Hundens språk og atferd. En illustrert håndbok.	Barbara Handelman	4,4%
10	Slipp kontrollen løs!	Leslie McDevitt	3,4%
11	Valpen flytter hjemmefra	Linn Palm	3,3%
12	Kulturkollisjonen mellom hund og menneske	Jean Donaldson	2,9%
13	Bjeffing – språket som høres	Turid Rugaas	1,9%
14	Spårhunden och lukterna	Jens Karlsson, Jessica Åberg, Lars Fält, Tobias Gustavsson.	1,8%
15	Hundetriks – moro for hund og eier	Mary Ray, Justine Harding	1,7%
16	Mental aktivisering- Slik kan du stimulere hunden og unngå at den kjeder seg	Anders Hallgren	1,7%
17	Lek med meg! Aktivitetshåndbok for hund og menneske	Christina Sondermann	1,6%
18	Klikkertrening for utstillingshunden	Karen Pryor	1,4%
19	Hundemassasje og stretching	Kerstin Haase, Jörn Oleby	1,3%
20	Bra relation	Kenth Svartberg	1,2%

Shaping av en dyremishandler

På Facebook om dagen blir denne filmen med særdeles stygg apporteringstrening (hvis man kan kalle slikt for trening) flittig delt. Se filmen på lenken før du leser videre.

Når man sammenligner dette med å klikkertrene apporteringen som du kan se eksempel på nedenfor (det er også mange andre måter å klikkertrene apporteringen på) kan man jo lure på hva som gjør at noen velger treningsmetoder som ligger i helt motsatt ende av spekteret.

Hvis jeg skal gjette er vel svaret sannsynligvis nettopp SHAPING. Han starter kanskje med å rykke lett i båndet i en situasjon, og får et slags umiddelbart resultat av dette. Forsterkeren kan være en ønsket reaksjon hos hunden og/eller at han får utløp for egne følelser av frustrasjon osv. Dette øker sannsynligheten for atferden, og snart begynner han å bruke lignende teknikker i andre situasjoner stadig oftere. Og han begynner etterhvert å rykke hardere, fordi han ser at det gir enda større virkning (og hunden habituerer sannsynligvis til lette rykk etterhvert slik at disse ikke lenger fungerer).

Hunden er nå såpass passiv at den ikke vil gjøre noe selvstendig lenger, og den er sannsynligvis så innkjørt på å unngå ubehag at positive forsterkere ikke lenger har noen særlig virkning. Hundetreneren vil derfor nå kun få resultater av å gjøre mer av det samme, og spede forsøk på å trene positivt vil ikke være forsterkende. Overgang til positiv trening vil nå kreve en lang crossover-fase som han sannsynligvis ikke har verken tålmodighet eller kunnskap nok til å jobbe seg gjennom. Så han fortsetter med mer og mer av det samme.

Gradvis har han shapet seg selv over i et område der han ikke lenger er hundetrener, men dyremishandler. Det er ikke lett å komme seg ut herfra.

Hvis han nå skulle bestemme seg for å prøve positiv forsterkningsbasert trening må han for det første lære en helt ny måte å trene på som på mange måter er totalt motsatt av den han behersker (meget bra) fra før. For det andre må hunden lære helt nye spilleregler som i en (lang) overgangsfase vil gjøre at treningen går svært sakte framover. For det tredje så må han nødvendigvis innse at måten han har trent på før var særdeles urettferdig ovenfor hunden (det krever litt å innrømme dette ovenfor seg selv). Hvis han i tillegg har vært særdeles påståelig når det gjelder å forsvare egne metoder tidligere, krever det enda større baller å snu 180 grader.

Kanskje egne rehabiliteringssenter for slike trenere kunne vært en forretningsidé?

Runderingskurs i Trondheim i høst

Jeg har nettopp satt opp to helgekurs i rundering i Trondheim i oktober. Sjekk kursplanen til Canis Hundeskole avd. Trondheim for mer informasjon.

Klikkertrening og konkurranseresultater

I sin blogg kommenterer Lena Gunnarsson at endel personer kritiserer klikkertrening fordi folk ikke får topp konkurranseresultater med metoden. Lena skriver videre, i sin vanlige saklige og ydmyke stil at endel av kritikken mot klikkertrening kanskje er berettighet, og foreslår endel ting klikkertrenere kan bli bedre på.

Jeg for min del er ikke så fullt så god på ydmykhet (eller saklighet, vil noen kanskje si), så jeg vil i stedet si det som det er: Påstander om at klikkertrening ikke kan gi topp konkurranseresultater er helt uberettiget. Punktum. Sånn, da har vi avklart det 🙂

Jeg vil istedet bestemt hevde at for enhver klikkertrener som

• legger ned de samme treningstimene som andre ekvipasjer på toppnivå

• har det samme ambisjonsnivået og «konkurransehodet» som andre ekvipasjer på toppnivå

• har like gode ferdigheter innen klikkertrening som andre toppekvipasjer har med sine metoder, og

• i tillegg sørger for å skaffe seg en rase/individ som har like stort potensiale som andre hunder på toppnivå

… så har klikkertrening som metode/filosofi alt man trenger for å komme helt til topps.

Der klikkertrenere (eller ekvipasjer som bruker andre metoder) eventuelt ikke oppnår topp resultater ligger manglene på de fire punktene jeg nevnte ovenfor – ikke på treningsprinsippene.

Den prinsippielle forskjellen mellom klikkertrening og andre metoder som brukes på toppnivå ligger først og fremst på stadiet av treningen der man trener inn øvelsene rent teknisk. Og det er vel ikke akkurat noe stort problem å lære inn øvelsene med klikkertrening? Det er ikke der utfordringene ligger. Jeg møter sjelden seriøse klikkertrenere som klager over at de ikke klarer å lære inn øvelsene sine rent teknisk.

Og når øvelsen først er lært inn er det egentlig ingen større prinsippielle forskjeller mellom klikkertrening og andre metoder. Alt andre topptrenere gjør av f.eks. konkurransetrening, generalisering, overtrening, farts/intensitetstrening, mental trening for fører osv er ikke lenger et spørsmål om metode/filosofi. Det er et spørsmål om å gjøre den jobben som kreves for å bli best (jmf de fire punktene jeg nevnte ovenfor).

Og egentlig begynner hele dette spørsmålet å bli mindre og mindre relevant nå. Før sa folk at man måtte straffe hundene sine for å få dem sikre på toppnivå. Dette kan man ikke lenger si nå, ettersom svært mange av de som hevder seg i toppen både innen lydighet og bruks trener belønningsbasert. Så mener man da at det er bruk av selve klikkeren, og/eller hundens egeninitiativ (tidlig i innlæringsfasen) som gjør at klikkertrening ikke egner seg for topp konkurranseresultater, mens annen belønningsbasert trening på en eller annen magisk måte er mer egnet?? Det høres for meg veldig, veldig merkelig ut.

Nei, det som skiller toppekvipasjer fra de som følger i gruppen like bak er de fire punktene jeg nevnte ovenfor. Ingenting annet!

I sin blogg skriver Lena at mange snakker om utholdenhet som en viktig faktor for topphunder, og det er helt klart viktig. Men jeg vil hardnakket påstå at dette heller ikke har noen som helst sammenheng med treningsfilosofi – klikkertrening eller ikke.

Utholdenheten til hunden din bestemmes først og fremst av:

• GENETIKK – noen hunder/raser har en utrolig utholdenhet nesten gratis fra naturens side, mens det for andre raser er så og si urealistisk å holde samme intensitet gjennom et langt konkurranseprogram, samme hvor bra de blir trent!)

• FORSTERKNINGSKVALITET – på hunder som er belønningsjunkier (henger sammen med forrige punkt til en viss grad, men kan også utvikles) er det det veldig enkelt å bygge utholdenhet. Når det gjelder hunder som ikke har en belønning de virkelig vil dø for er dette nesten umulig, samme hvor bra de trenes ellers. Selvfølgelig er utviklingen av en belønningsjunkie et treningsspørsmål, men når det gjelder utvikling av belønninger er det INGEN prinsippielle forskjeller mellom klikkertrening og andre metoder.

• FLYT – jo bedre flyt man har på øvelsene, desto mindre energi bruker hunden på å utføre dem, og desto lettere er det å være utholden. Men graden av flyt er heller ikke et spørsmål om treningsfilosofi – det er først og fremst et spørsmål om å legge inn nok treningstimer.

• TOLERANSE FOR FORSTYRRELSER – ligner litt på flyt. Jo mindre krefter hunden bruker på å holde styr på det som foregår rundt den, desto mindre energi bruker den, og desto mer utholdende blir den i konkurranse og treningssituasjonen. Heller ikke dette er et spørsmål om treningsfilosofi. Å trene med forstyrrelser er noe alle må gjøre uansett metodikk.

• UTHOLDENHETSTRENING. Den siste faktoren som avgjør hvor utholdende hunden er, er den faktiske utholdenshetstreningen som gjøres. Det vil si at hunden gradvis lærer å jobbe lenger og lenger før belønningen kommer. Noen begynner med dette tidlig – andre begynner med dette senere (etter min erfaring trenger man innen lydighetstrening faktisk ikke å jobbe spesielt mye med utholdenhet så lenge hunden er god på de fire forrige punktene. I rundering er derimot systematisk utholdenshetstrening mer avgjørende). Men uansett er heller ikke dette et spørsmål om klikkertrening eller ikke.

En rask opptelling blant Canis-instruktørene viser forøvrig at av 47 instruktører har ca. 20 av dem vært i øverste klasse i lydighet, bruks, agility, jakt eller hatt godkjent redningshund eller militær patruljehund.

Benytter forresten sjansen til å gratulere

• Canis-instruktør Bodil Mehl Wiik med gull i Nordisk Mesterskap i agility for lag 2011

• Tidligere Canis-instruktør Siv Svendsen med en flott 5. plass i NM i lydighet 2011

Konklusjon: Hvis du vil ha toppresultater innen en hundesport tyder all empiri på at en hel haug med alternative metoder/filosofier kan ta deg dit. MEN du må TRENE NOK, du må TRENE BRA, du må være AMBISIØS, og kanskje viktigst av alt – du trenger en BRA HUND.

Riktig og gal treningsmetodikk i hundetrening

I denne artikkelen spør Geir Marring fra Oslo Hundeskole om hva som er riktig og gal metodikk. Han argumenterer i artikkelen sterkt mot å «binde seg opp til en saliggjørende metodikk». For å gjøre diskusjonen litt mer interessant vil vi hevde at, jo det bør du absolutt!

Spøk til side. For å være helt presis mener vi selvfølgelig at «dette er en påstand som fortjener litt nærmere granskning og presisering».

Det høres tilsynelatende ut som en logisk slutning at ettersom alle hunder er forskjellige, må vi også ha en stor verktøykasse med mange forskjellige metoder for å kunne trene alle hunder. Men dette er bare delvis riktig. Og av og til er det direkte feil.

Det finnes flere forskjellige metoder, eller rettere sagt «treningssystemer» å velge mellom for hundetrenere. Og alle disse gir resultater når de blir riktig brukt, ellers hadde de ikke blitt etablert som standarder. («Resultater» kan defineres på forskjellige måter, men vi kan la det ligge for nå). I stedet for å diskutere hva som riktig og gal metode burde vi kanskje heller diskutere «hvordan gjennomføre treningssystemet best mulig».

Ok, tilbake til poenget: Noen av disse forskjellige treningssystemene ligner på hverandre, både i terminologi og praksis. Andre treningssystemer er såpass forskjellige at det er lett å skille dem fra hverandre. Noen treningssystemer er til og med så forskjellige at de gir totalt motstridende råd på samme spørsmål.

Og her kommer vårt hovedpoeng: Noen treningssystemer kan enkelt kombineres. Man kan plukke det beste fra dem alle uten problemer. MEN noe treningssystemer kan faktisk IKKE kombineres uten at det vil forsinke eller i verste fall regelrett ødelegge treningen din.

I stedet for å shoppe ukritisk fra alle mulige treningssystemer vil vi derfor anbefale følgende:

1. Skaff deg god oversikt over de forskjellige treningssystemer som finnes på markedet.

2. Velg ut et system som føles riktig for deg, og som faktisk gir deg gode resultater.

3. Gå inn for å bli skikkelig god innenfor det treningssystemet du har valgt.

4. Vær KREATIV innenfor ditt treningssystem. Innen samme treningssystem finnes det TUSENVIS av forskjellige måter å løse samme problem på. Sannsynligvis mer enn nok for alle hunder du noen gang vil møte…

5. Finn fram til det som er KJERNEPUNKTENE i ditt treningssystem, og hold på dem. Fokuser på prinsipper, i stedet for å se deg blind på «metoder». Da vil du enkelt se hvilke «metoder» som kan kombineres, og hvilke som absolutt ikke bør kombineres.

Er man litt «sta» og tro mot sine kjerneprinsipper, kan man skape veldig stor utvikling og variasjonsmuligheter innenfor sitt system. Og kanskje også skape bedre resultater enn om man bare skifter helt retning hver gang man møter en utfordring.

mvh

Morten Egtvedt & Cecilie Køste

(hovedinstruktører Canis Hundeskole)