I forrige blogg skrev vi om innlæring av grunnferdigheten «hold posisjonen». Det at hunden aktivt kan tilby «frys som en statue» både sittende, liggende og stående rett foran deg (og også på ca. 10 meters avstand og sittende i utgangsstilling) har en kjempebonusfordel:
Når du har lært inn dette har du plutselig gjort stimuluskontrolltreningen 10 ganger enklere for deg selv!
Vi skal forklare hvorfor om et lite øyeblikk. La oss kjapt repetere trinnene for innlæring av signaler:
1. Gi signalet samtidig som adferd X utføres frivillig
2. Gi signalet like før adferd X utføres frivillig
3. Test signalet i gradvis vanskeligere situasjoner (men forsterk fortsatt når atferden tilbys frivillig også)
4. Forsterk kun når adferd X skjer etter at du har gitt signalet (og shape hunden til å vente gradvis lenger på signalet)
5a. Lær hunden å skille mellom signal for atferd X og «tullesignaler»
5b. Lær hunden å skille mellom signal for atferd X og andre (korrekte) signaler du allerede har lært inn.
Det geniale med klikkertrening (og det som kanskje først av alt fanget vår interesse for klikkertrening for etterhvert mange år siden) er nettopp det geniale med å lære inn atferden frivillig først, og først deretter sette på signalet. Vi oppdaget veldig fort hvor enkelt det var å lære inn et sikkert signal når hunden først kunne tilby atferden frivillig og selvstendig. Det er bare å følge trinnene!
Det eneste trinnet som erfaringsmessig kan by på problemer er trinn 4. Men det er bare én grunn til at dette trinnet blir vanskelig, og det er at man ikke har lært hunden stabile venteposisjoner separat først.
På trinn 4 lærer vi hunden å vente gradvis lenger på signalet. Og denne ventingen foregår veldig ofte i en stabil posisjon. Hvis hunden aldri har lært å holde stabile posisjoner fra før, blir dette trinnet plutselig veldig mye vanskeligere ettersom du nå må trene to ting samtidig: Du trener både adferd X og venteposisjon X samtidig. Og du må forsterke venteposisjonen (som hunden ikke kan fra før) med å gi SIGNALET, ikke med å klikke. Dette er selvfølgelig fullt mulig å gjøre, men mange hakk vanskeligere enn å gjøre separat ved hjelp av klikkeren på forhånd. Og spesielt hvis du har en hund som aldri holder bena i ro mer enn et 2 tiendels sekund om gangen, gjør du ting veldig mye vanskeligere enn nødvendig.
Mange forsøker å kompensere for dette ved å veksle mellom å klikke når hunden venter på signalet, og å gi signalet når hunden venter. Men dette er etter vår mening «lure-lumpetrening» som forsinker innlæringen av signalet. (Geeky fotnote: Den læringsteoretiske årsaken til at signaltreningen forsinkes er at du ved å klikke venteposisjonen gjør denne atferden mer sannsynlig enn atferden du gir signal for. Og dermed reduserer du den forsterkende effekten av signalet. Premack!)
Når du er ferdig med utfordringen fra forrige blogg, er dette heldigvis ikke lenger noe problem for deg. Når du har lært hunden å bli sittende/stående/liggende 5-10 sekunder foran deg + sittende i utgangsstilling har du lært hunden den venteposisjonen du trenger i ca. 90% av alle øvelser. Og når hunden allerede har frivillig venting som en grunnferdighet i arkivet, vil du se at trinn 4 ikke lenger er noen stor utfordring.
En ekstra bonus du får nå, er at du også mye lettere kan veksle mellom stimuluskontroll og frivillig atferd, selv etter at signalet er lært inn (les mer om hvorfor dette er en god idé i Lydighetstrening i teori og praksis). Og hunden vil ikke ha noen problemer med å skille på hva du vil ha og når du vil ha det, ettersom den nå er REPETISJONSKLOK ikke bare på aktive atferder, men også på å tilby stabile posisjoner.
Neste blogg vil handle om et av våre favorittema: Baklengskjeding. Og hvordan denne teknikken kan brukes på mange flere områder enn de fleste er klar over.
Morten Egtvedt & Cecilie Køste er forfattere av bøkene «Klikkertrening for din hund«, «Lydighetstrening i teori og praksis» og «Rundering i teori og praksis«.
![]() |
![]() |
![]() |