Venteposisjon og stimuluskontroll

I forrige blogg skrev vi om innlæring av grunnferdigheten «hold posisjonen». Det at hunden aktivt kan tilby «frys som en statue» både sittende, liggende og stående rett foran deg (og også på ca. 10 meters avstand og sittende i utgangsstilling) har en kjempebonusfordel:

Når du har lært inn dette har du plutselig gjort stimuluskontrolltreningen 10 ganger enklere for deg selv! 

Vi skal forklare hvorfor om et lite øyeblikk. La oss kjapt repetere trinnene for innlæring av signaler:

1. Gi signalet samtidig som adferd X utføres frivillig

2. Gi signalet like før adferd X utføres frivillig

3. Test signalet i gradvis vanskeligere situasjoner (men forsterk fortsatt når atferden tilbys frivillig også)

4. Forsterk kun når adferd X skjer etter at du har gitt signalet (og shape hunden til å vente gradvis lenger på signalet)

5a. Lær hunden å skille mellom signal for atferd X og «tullesignaler»

5b. Lær hunden å skille mellom signal for atferd X og andre (korrekte) signaler du allerede har lært inn.

Det geniale med klikkertrening (og det som kanskje først av alt fanget vår interesse for klikkertrening for etterhvert mange år siden) er nettopp det geniale med å lære inn atferden frivillig først, og først deretter sette på signalet. Vi oppdaget veldig fort hvor enkelt det var å lære inn et sikkert signal når hunden først kunne tilby atferden frivillig og selvstendig. Det er bare å følge trinnene!

Det eneste trinnet som erfaringsmessig kan by på problemer er trinn 4. Men det er bare én grunn til at dette trinnet blir vanskelig, og det er at man ikke har lært hunden stabile venteposisjoner separat først. 

På trinn 4 lærer vi hunden å vente gradvis lenger på signalet. Og denne ventingen foregår veldig ofte i en stabil posisjon. Hvis hunden aldri har lært å holde stabile posisjoner fra før, blir dette trinnet plutselig veldig mye vanskeligere ettersom du nå må trene to ting samtidig: Du trener både adferd X og venteposisjon X samtidig. Og du må forsterke venteposisjonen (som hunden ikke kan fra før) med å gi SIGNALET, ikke med å klikke. Dette er selvfølgelig fullt mulig å gjøre, men mange hakk vanskeligere enn å gjøre separat ved hjelp av klikkeren på forhånd. Og spesielt hvis du har en hund som aldri holder bena i ro mer enn et 2 tiendels sekund om gangen, gjør du ting veldig mye vanskeligere enn nødvendig.

Mange forsøker å kompensere for dette ved å veksle mellom å klikke når hunden venter på signalet, og å gi signalet når hunden venter. Men dette er etter vår mening «lure-lumpetrening» som forsinker innlæringen av signalet. (Geeky fotnote: Den læringsteoretiske årsaken til at signaltreningen forsinkes er at du ved å klikke venteposisjonen gjør denne atferden mer sannsynlig enn atferden du gir signal for. Og dermed reduserer du den forsterkende effekten av signalet. Premack!)

Når du er ferdig med utfordringen fra forrige blogg, er dette heldigvis ikke lenger noe problem for deg. Når du har lært hunden å bli sittende/stående/liggende 5-10 sekunder foran deg + sittende i utgangsstilling har du lært hunden den venteposisjonen du trenger i ca. 90% av alle øvelser. Og når hunden allerede har frivillig venting som en grunnferdighet i arkivet, vil du se at trinn 4 ikke lenger er noen stor utfordring.

En ekstra bonus du får nå, er at du også mye lettere kan veksle mellom stimuluskontroll og frivillig atferd, selv etter at signalet er lært inn (les mer om hvorfor dette er en god idé i Lydighetstrening i teori og praksis). Og hunden vil ikke ha noen problemer med å skille på hva du vil ha og når du vil ha det, ettersom den nå er REPETISJONSKLOK ikke bare på aktive atferder, men også på å tilby stabile posisjoner.

Neste blogg vil handle om et av våre favorittema: Baklengskjeding. Og hvordan denne teknikken kan brukes på mange flere områder enn de fleste er klar over.


Morten Egtvedt & Cecilie Køste er forfattere av bøkene «Klikkertrening for din hund«, «Lydighetstrening i teori og praksis» og «Rundering i teori og praksis«.

Lær hunden å holde posisjonen – UTEN omvendtlokking!

Kjære klikkertrener! I dag vil vi gjerne gi deg en liten utfordring. Your mission – if you choose to accept it – er å SHAPE hunden til å holde posisjonen i sitt, ligg og/eller stå i minst 5 sekunder når den befinner seg rett foran deg (du vet, rett foran deg – der hvor klikkerhunden din vanligvis begynne å tilby ørten forskjellige atferder med en gang).

Dette er ikke akkurat verdens vanskeligste shapingutfordring, så la oss gjøre den litt mer interessant… (du hører nå Mission Impossible temaet spille i bakhodet mens du leser videre).

Regler for utfordringen:

1. Godbit/leke skal være gjemt i lomma til etter klikket.

2. Hunden skal FRIVILLIG innta startposisjonen og også FRIVILLIG holde samme posisjon til du klikker. Du skal med andre ord ikke bruke verken håndtegn, ord eller andre signaler for å få den til å bli sette seg og deretter sittende – du skal kun klikke og belønne med lek eller godbit når den oppfyller ditt kriterie.

3. Du kan gjerne belønne hunden i posisjon med godbit, men omvendtlokking er strengt forbudt. Klikk atferden presist – hent deretter opp godbiten (eller leken) fra lomma.

Dette er vel egentlig ikke så veldig strenge «regler». Det er faktisk bare snakk om helt normal klikkertrening uten unødvendig hjelp.

Når hunden kan bli sittende foran deg i minst 5 sekund før du klikker, kan du gjøre det samme med ligg og stå.

Og når du har gjort det er du klar for neste utfordring som er å gå ifra hunden sittende/liggende/stående, gå 10 meter unna, vente i 5 sek, og så gå tilbake og klikke/belønne. Samme regler gjelder her – hunden skal FRIVILLIG velge å bli sittende/liggende/stående i samme posisjon når du går ifra den. Din jobb er å klikke presist, og øke vanskelighetsgraden gradvis. Og hvis du lurte – omvendtlokking er fortsatt forbudt.

Har du klart begge utfordringer? SUPERT! Du har herved fått tilbake din til lisens til å omvendtlokke. Bruk den til å KVALITETSSIKRE de fine, stabile posisjonene dine og dermed gjøre dem enda bedre.

Så snart hunden holder posisjonen også med omvendtlokking – legg bort omvendtlokkingen! Denne teknikken har nå gjort jobben sin, og du trenger den ikke lenger. Når det er lettere for hunden å gjøre atferden med omvendtlokking enn uten, er det ikke lenger snakk om kvalitetssikring – bare helt unødvendig hjelp.

Hvorfor shape først og omvendtlokke etterpå?

Vi møter altfor ofte ellers godt klikkertrente hunder som ikke kan å holde posisjonen. Alle hundene «kan» bli når eier omvendtlokker, men altfor få har skikkelig fine, FRIVILLIGE bli-posisjoner.

Vi har sagt det før, og sier det igjen: Hvis hunden kan holde posisjonen når du omvendtlokker men ikke ellers, er det ikke lenger snakk om omvendtlokking, men stor, stygg og feit LOKKING.

Det er greit nok med lokking så lenge denne fjernes snarest mulig. Men det vi ser gang på gang er at 95% av hundetrenere aldri fjerner denne hjelpen, og da hjelper det lite. Og det er derfor vi alltid er så nøye med å lære bort REN TRENING på våre konkurransekurs (på hverdagskurs trenger ikke kravene til mekaniske ferdigheter være like høye, selv om det selvsagt er en fordel for alle).

Å kunne HOLDE POSISJONEN er en like «aktiv» grunnferdighet som alle andre atferder som innebærer bevegelse. Hunden må lære å TILBY å holde posisjonen, akkurat som den skal lære å tilby ulike bevegelser. Å «fryse» i samme stilling rett foran deg skal være en like naturlig del av arkivet for en klikkertrent hund som å tilby sitt, ligg, stå, utgangsstilling, snurr rundt osv osv.

Den gode nyheten er at dette er utrolig enkelt å klikkertrene en stabil posisjon helt uten (omvendt)lokking eller annen hjelp (noe du vil oppdage når du kaster deg over utfordringen etterpå). Det er bare å GJØRE DET!

Første bud for å bli kvitt eventuell omvendtlokkingsavhengighet er å STOLE PÅ KLIKKET og å STOLE PÅ PROSESSEN. Shaping innebærer GRADVIS FORMING av atferder. Det vil si at du får ikke se hele den ferdige atferden etter to klikk. Deal with it. Bare pust rolig. Fortsett å markere og belønne riktig adferd, og øk kriteriene dine fornuftig, så tar det ikke lang tid før du ser effekten. Og den effekten du nå ser er VARIG.

Sett igang med utfordringen nå – det er gjort på 5×2 minutter for hver posisjon. (PCen din vil selfdestruct om 15 sekunder hvis du ikke setter igang med en gang!)

Og når du fikser dette i løpet av helgen, skal vi fortelle deg en KJEMPEFORDEL som du vil ha av denne nye grunnferdigheten etterpå. Faktisk vil du ved å gjøre denne utfordringen løse en annen hovedutfordring som altfor mange klikkertrenere har. Og akkurat dette skal vi snakke om i neste bloggpost…. følg med!


Morten Egtvedt & Cecilie Køste er forfattere av bøkene «Klikkertrening for din hund«, «Lydighetstrening i teori og praksis» og «Rundering i teori og praksis«.

 

Hva slags lek liker hunden din best?

3973_u9y3r223.-24. februar kommer Tobias Gustavsson fra SWDI til CanisCity i Trondheim for å holde en workshop i lekutvikling. Å utvikle en god lek med hunden er helt avgjørende for deg som ønsker å trene fram en bra lydighets- agility- eller brukshund. I tillegg vil du lære man masse om din hunds språk når Tobias virkelig analyserer hva som fungerer og ikke i leken din, så dette en en workshop du bør få med deg! Du kan delta både med egen hund eller som observatør . Les mer om kurset her

Å ha en effektiv belønning som kan framkalle høy intensitet i hunden gir mange flere strenger å spille på i treningen enn om hunden kun kan bli belønnet med godbiter. Det ideelle er å ha en hund som gjerne vil ha begge deler.

Et liten tanke som har slått meg de siste årene, er at mange hundetrenere ser ut til å kikke mer på hvorden diverse instruktører de beundrer belønner hundene sine, framfor å se på hva deres egen hund responderer best på.

Det vanligste problemet jeg ser er hunder som «tvinges» til å ha drakamp. Alle hunder kan trenes til å like drakamp, men noen raser trigger som regel mer «naturlig» på drakamp enn andre. Og hvis en hund som ikke naturlig tenner på drakamp i tillegg blir utsatt for figuranter som leker med dem på samme måte som de leker med sin egen schäfer, kan ting fort bli litt feil. At hunden drar i filla, betyr ikke nødvendigvis at atferd blir forsterket…

Maller, rottweilere, terriere, schäfere, border collier osv er som regel lett å utvikle drakampen på. Retrievere, spaniels, stående fuglehunder og andre ikke like typiske brukshundraser er skrudd sammen litt annerledes. Joda, mange av dem elsker også drakamp, men ofte må drakampen utføres på en litt annen måte.

Svært ofte er det selve JAKTEN som er mest forsterkende for mange av disse hundene. For andre hunder er det å BÆRE byttet i munnen etter å ha fått tak i det. For noen hunder er det å LØPE FORAN med leken i munnen mens eieren later som om han jager etter som er moro. Og for andre er det å bli KLØDD på bakparten mens de holder leken i munnen som er himmelriket. Og andre vil faktisk mye heller ha et pipedyr eller løpe etter en tennisball…

L489_var_b7x2z8_medium-1

Et godt hjelpemiddel for hunder som elsker selve JAKTEN mer enn kampen, er å kjøre leken i et langt tau etter fiskestangprinsippet. Da er det lett å holde jakten igang lenge, og hunden blir ofte mye friere i leken og slipper seg løs mer enn om drakampen foregår rett oppi fjeset til figurant eller hundefører.

I nettbutikken til Canis får du nå kjøpt Canis-pisken. Med denne er det lett å holde leken igang lenge. Jeg har brukt den mye som belønning under runderingstrening, og ser ofte at hunder som ikke responderer så bra på vanlig drakamp, fungerer mye bedre når belønningen foregår i form av en litt mer «upersonlig» jaktlek ute hos figuranten.

Den er litt upraktisk å ha i lomma under lydighetstrening, men det funker bra å bruke den som avstandsbelønning.

Hva som fungerer best på din hund må du finne ut! Ikke vær redd for å gå litt ut av komfortsonen og prøv en ny belønning i noen økter. Hvem vet, kanskje du gjør noen interessante oppdagelser…?

Les mer om workshopen med Tobias Gustavsson her

Bestill Canis-pisken i nettbutikken til Canis her

 

 

Bør du fortelle andre om målsetningene dine?

Første uke i januar er høytid for gode forsetter og høye målsetninger. Konvensjonell visdom forteller oss at det kan være lurt å fortelle andre om målene dine, slik at du lager deg en forpliktelse til å gjennomføre dem.

Forskning kan imidlertid tyde på at når du forteller dine venner om målene dine (inkluderert posting av målsetninger på Facebook og i bloggen din) reduserer du sannsynligheten for at du faktisk vil oppnå dem.

Det ser ut til å være et vanlig fenomen i disse dager å tro at hvis det ikke er postet på Facebook, så har det ikke skjedd. Vel, hvis du poster målsetningene dine på Facebook tyder ting på at du lurer hjernen din til å tro at det faktisk HAR skjedd allerede. Den gode følelsen du får idet du forteller andre om målsetningene dine kan dermed redusere sjansen for at du faktisk gjør den jobben som må gjøres for å nå dem i praksis.

Så hva bør du gjøre i stedet? Målsetninger er gode å ha, så sett deg ned og kjør en skikkelig målsetningssprosess for hundetreningen i 2013. Denne artikkelen gir bra tips for hvordan du kan utforme målsetningene dine. Se gjennom målsetningene dine med jevne mellomrom, men hold dem for deg selv – og fokuser på å GJØRE JOBBEN.

Når du så i tillegg utvikler din evne til å være fornøyd med det du selv oppnår, uten å være avhengig av ytre bekreftelser fra andre, øker sjansene dine ytterligere til å klare det du bestemmer deg for – både i hundetrening og på andre områder av livet. Hvor mange mentale «klikk» eller «likes» har du gitt deg selv idag?

Godt nytt hundetrenings år alle sammen!


Morten Egtvedt & Cecilie Køste er forfattere av bøkene «Klikkertrening for din hund«, «Lydighetstrening i teori og praksis» og «Rundering i teori og praksis«.


Ny bok fra Kathy Sdao!

Kathy Sdao fra USA er et velkjent navn for mange av Canis sine lesere. Canis har arrangert flere seminarer med Kathy i Norden, og hun underviste senest på Canis sin ClickerCamp i Danmark denne sommeren. Og nå har hun skrevet bok!

I denne boken forteller hun sin egen høyst personlige historie. Bokas tittel er et oppgjør med NILIF (Nothing in life is Free). NILIF innebærer at hunden skal jobbe for alle goder i livet, inkludert mat, å gå inn og ut av dører, oppmerksomhet fra hundeeier osv. Bøker som Ruff Love av Susann Garret har gjort at slike teknikker har fått et oppsving de siste årene.

Kathy på sin side mener det er viktig å nyansere dette, og huske at i forholdet til hunden vår er det mye som fortsatt bør være gratis…

Dette er en annerledes hundebok som du absolutt bør unne deg!

Les mer om boka her!

 

 

Mest kjøpte hundebøker hos Canis.no i 2011

Nedenfor ser du hvilke hundebøker som har vært de mest populære i 2011. Canis tilbyr portofri levering på alle bestillinger resten av 2011, så hvis du mangler noen av bøkene kjøper du dem portofritt hos Canis nå innen nyttårsaften!

Tittel
Forfatter
Andel
1
Arne Aarrestad
21,7%
2
Turid Rugaas
15,4%
3
Morten Egtvedt & Cecilie Køste
9,8%
4
Arne Aarrestad & Siri Linnerud
6,5%
5
Gry Løberg
5,6%
6
Cecilie Køste & Morten Egtvedt
5,4%
7
Karen Pryor
4,6%
8
Turid Rugaas
4,5%
9
Barbara Handelman
4,4%
10
Leslie McDevitt
3,4%
11
Linn Palm
3,3%
12
Jean Donaldson
2,9%
13
Turid Rugaas
1,9%
14
Jens Karlsson, Jessica Åberg, Lars Fält, Tobias Gustavsson.
1,8%
15
Mary Ray, Justine Harding
1,7%
16
Anders Hallgren
1,7%
17
Christina Sondermann
1,6%
18
Karen Pryor
1,4%
19
Kerstin Haase, Jörn Oleby
1,3%
20
Kenth Svartberg
1,2%

24. des: Mer klikkertrening fra hesteryggen

I dagens film demonstrerer Cecilie hvordan man kan bruke de vanlige trinnene for innlæring av signaler som vi kjenner fra hundetreningen, også når du sitter på hesteryggen. Filmen kommer litt lenger ned i bloggen, men les resten før du hopper dit!

Vil vil først understreke at det som vises i filmen er videregående trening. Før du begynner med dette må du først av alt kunne endel om hest generelt (du begynner ikke med dette før du KAN ri!). I tillegg må du være bra skolert i klikkertrening allerede. Og hvis du vil bli flink til å klikkertrene hest bør du først bruke tid på å klikkertrene hesten til enklere ting fra bakken.

Den hestetreningen vi har vist eksempel på hittil, er ting som alle kan klikkertrene med hesten sin. Uansett hvordan du trener hesten din når du rir, vil du ha nytte av å trene den belønningsbasert i enkle stallmanerer. Men hvis du vil klikkertrene hesten din mer gjennomført må du rett og slett ta et valg. Du må bestemme deg for at «ja, jeg VIL ha en klikkertrent hest».

Grunnen til at vi understreker dette er at klikkertrente hester blir ikke helt som «vanlige» hester. Det er dessverre slik at mange hesteeiere (heldigvis ikke alle), betrakter en PASSIV hest som en SNILL hest. Mange hester blir straffet helt til de ikke har egeninitiativ igjen, og knapt tør å gjøre noe som helst uten å bli bedt om det.

En klikkertrent hest vil ikke være like passiv som dette. Den kan, spesielt tidlig i innlæringen, rett som det er finne på å tilby atferd for å prøve ut om det fører til belønning. Gode klikkertrenere ønsker dette! At hesten er aktiv, gir oss sjansen til å lære den nye ting mye enklere. Men for hestefolk som er vant til en passiv hest helt uten egeninitiativ kan dette faktisk være litt skremmende. De føler fort at de ikke har kontroll på hesten lenger. Og hvis de da begynner å straffe hesten blir det veldig forvirrende for den.

La oss illustrere dette med en liten historie. En jente hadde problemer med å ta på hesten hodelaget. Et par klikkertrenere tilbød seg å hjelpe henne med å lære hesten dette. De begynte treningen som vist i denne filmen, og fikk raskt fin framgang.

Senere samme dag, stod samme hest i vaskespillet og ble spylt på beina av eieren. Hesten stod høflig og rolig og oppførte seg riktig så pent. Klikkertrenerne står et stykke unna og prater seg imellom mens de ser på hesten. Plutselig ser de at hesten kikker nysgjerrig på kjettingen som er festet til grimen. Hesten tenker seg om et par sekunder, den får et livlig utrykk i øynene, åpner munnen og tar kjettingen i munnen – akkurat som den tidligere på dagen har lært å gjøre med bittet til hodelaget. Det var tydelig at hesten testet ut om samme atferd virket i denne situasjonen.

Vel, det gjorde den IKKE. Eieren ble sint, og smekket til hesten for at den beit i kjettingen (selv om den eller stod pent og pyntelig). Klikkertrenerne som så på fikk direkte vondt inni seg av å se dette. De ga høflig beskjed til eieren om at de ikke ønsket å klikkertrene hesten mer. Det hadde rett og slett blitt for urettferdig mot hesten når eieren selv behandlet hesten helt annerledes resten av døgnet.

Så før du begynner å klikkertrene hesten din, bør du tenke gjennom «hvor klikkertrent» du ønsker at hesten din skal være. Er denne treningen kompatibel med de andre som omgås hesten din til daglig (f.eks. i stallen)? Og ikke minst bør du tenke på at hvis du klikkertrener hesten din er det ikke helt problemfritt å senere selge den videre til andre som trener på på helt andre måter. Det vil være meget urettferdig mot hesten.

Cecilie sine hester blir aldri solgt når de først har kommet inn i huset vårt. Det er noe hun er veldig bevisst på. Ikke at hun vil selge dem – man får et veldig spesielt forhold til hesten sin når man klikkertrener den. Man blir kjent med personligheten dens på en helt annen måte enn andre hestefolk. Den blir fort veldig mye mer enn bare et «framkomstmiddel»…

Lær hesten å rygge
OK, tilbake til filmen. Cecilie viser her hvordan hun trener hesten til å rygge. Som med all annen klikkertrening starter hun først med å få fram atferden frivillig. Først klikker hun hesten for å rygge mens hun står på bakken. Når det fungerer forsterker hun samme atferd frivillig mens hun sitter på ryggen.

Når hesten rygger fint frivillig mens hun sitter på ryggen, begynner hun å legge på signalet (trinn 1-2). Signalet er hvordan hun bruker beina, forskyver vekten i salen, og et lett drag i tøylene. Fordelen med å ha lært hesten å gjøre atferden frivillig først, er at signalene kan gis veldig lett, og likevel ha god effekt.

Til slutt lærer hesten at den kun blir forsterket for å rygge hvis den venter på signalet først (trinn 3-4). Rytteren forsterker nå ikke lenger frivillig rygging – kun rygging etter at signalet først er gitt.

Som du vil se i filmen, erstatter Cecilie etterhvert klikkeren med ordet «BRA!». Det har sine åpenbare fordeler å ha beggene hendene ledige til andre ting, når du sitter oppe på hesten 🙂

Slik kan det ut i praksis. Håper det gir deg en liten idé om hvordan klikkertreningen kan brukes på flere områder i hestetreningen.

Riktig god jul alle sammen, og takk for at dere har fulgt julekalenderen i bloggen.

23. des: Klikkertrening fra hesteryggen

Når du begynner å klikkertrene hesten din er det greit å starte med øvelser der du kan trene den fra bakken. Etterhvert som dere begynner å få draget på treningen kan du også belønne den fra hesteryggen

Men la oss først av alt komme oss OPP på hesteryggen. Og det er som kjent enklest om hesten står nogenlunde rolig. Cecilie viser her hvordan du enkelt kan klikkertrene dette.

22. des: Flere stallmanerer for hester

I den første filmen viser Cecilie enda en praktisk ting å lære hesten, som gjør det enklere å behandle den hvis den skulle trenge behandling for hovbyll.

http://www.youtube.com/get_player

En annen kjekk ting å lære hesten er å stå rolig og slappe av mens man klipper den. Mange hester må dopes før man kan klippe dem fordi de er redde for klippemaskinen, men med bra trening kan klippingen bli en riktig så hyggelig seanse for hesten.
Alle de enkle øvelsene vi hittil har vist er ting som alle hesteeiere kan gjøre – uansett hvordan du trener hesten når du rir den. Selv om du trener hesten «tradisjonelt» fra ryggen, er det veldig bra for forholdet mellom deg og hesten jo mer du kan gjøre med positiv forsterkning når du omgås den i stallen.

Vi har forresten fått noen spørsmål om hva slags godbiter vi bruker til hesten. Vi bruker som regel gulrøtter, epler eller tørt brød, oppskjært i passende små biter.
Hvis du vil lære mer om klikkertrening av hester er «Delfinträning för din häst» en grei bok å starte med.