9. des: Den glemte grunnferdigheten

På kursene vi har holdt det siste året er det spesielt én grunnferdighet vi har lagt merke til at litt for mange trenere har manglet. Og det er egentlig litt underlig, ettersom det rent teknisk er den enkleste atferden av dem alle, nemlig BLI, eller HOLDE POSISJONEN.

Klikkertrente hunder er som regel flinke til å tilby forskjellige aktive atferder, men det å holde samme posisjon er også en aktiv atferd som hunden bør lære å TILBY.
Det finnes endel hunder som tilsynelatende er flinke til å holde samme posisjon. Det er de hundene som bare ikke er spesielt flinke til å tilby andre atferder uten hjelp, og derfor bare sitter passivt og venter på hjelp fra fører. Det er selvfølgelig ikke dette vi ønsker oss. Vi vil se klikkertrente hunder som enkelt kan tilby alt mulig rart som de har på reportoraret. Og EN av disse mange frivillige atferdene bør være nettopp å holde den samme posisjonen.
Nå til dags er det altfor mange klikkertrente hunder som bare kan holde posisjonen når føreren omvendtlokker med en godbit eller leke i hånden. Omvendtlokking er fint som KVALITETSSIKRING, men hunden bør først kunne tilby 5-10 sekunder i samme posisjon uten noen som helst hjelp fra fører. Så kan man heller kvalitetssikre etterpå.

Nedenfor kan du se verdens kjedeligste film. Jeg trener her Kira til å holde samme posisjon i ca. 5 sekunder, mens jeg står rett foran henne, slik jeg ofte gjør når hun skal tilby diverse andre atferder. Målet mitt er enkelt og greit å lære henne at når jeg klikker henne for å holde samme posisjon, skal hun fortsette å holde samme posisjon også i neste repetisjon. Hun skal kort sagt bli repetisjonsklok på å holde samme posisjon, akkurat som hun er repetisjonsklok f.eks. på å tilby frivillige utgangsstillinger. Dette er fort gjort å lære inn, og når det først er gjort, ligger atferden klar til bruk i hundens atferdsreportoar.

http://www.youtube.com/get_player

Når man trener dette, er det egentlig ikke verre enn å telle. 1001, 1002, 1003 osv. Øk tiden gradvis, i uregelmessig mønster. Hvis hunden bryter posisjonen får du den til å sette seg igjen, og begynner å telle på nytt. Enkelt og greit.
Bli stående kan trenes på samme måte.
Å holde posisjonen i utgangsstilling er også obligatorisk for lydighetshunder:
Å fryse på target er også eksempel på en holde posisjonen-adferd som er nyttig å kunne.
Spesielt veldig kjappe og aktive hunder bør trene mye på å kunne holde posisjonen tidlig. Det vil faktisk få dem til å virke mye «smartere» og «mer konsentrerte». Men det er ikke snakk om «konsentrasjon» (som ikke er noe annet enn et abstrakt begrep) – det er snakk om å lære inn de grunnferdighetene du trenger.
Å kunne holde posisjonen er en grunnferdighet som inngår i hver eneste lydighetsøvelse. Og som regel flere ganger i hver eneste øvelse også. Alle øvelser starter med flere sekunders sitt rolig i utgangsstilling. I overgangen mellom mange av delmomentene i en øvelse skal hunden også ofte holde en stabil posisjon mens den venter på neste signal. Ved å ha trent inn dette som en egen grunnferdighet er det veldig enkelt å kjede inn dette i øvelsene.
Det blir også MYE lettere å etablere god stimuluskontroll, når hunden allerede har flere stabile «venteposisjoner» på reportoaret.
Ok, vi innrømmer at dette ikke er verdens mest spennende trening. Den gode nyheten er at det er utrolig enkelt, så det krever ikke mange økter. Vi oppfordrer deg derfor til å legge inn noen få økter med dette de neste dagene. Ikke bli forundret om endel andre ting plutselig faller på plass som en hyggelig bieffekt. 🙂

8. des: Mekaniske ferdigheter

Hundeførerens mekaniske ferdigheter er utrolig viktig i hundetrening. Det er som regel en veldig klar sammenheng mellom hvor bra styr hundeføreren har på sine egne armer og bein, og hvordan hunden oppfører seg under trening. Ofte fokuserer vi altfor mye på hunden, men hvis vi også jobber litt med å forbedre vår egen atferd, kan vi ofte effektivisere treningen med mange prosent.

I dagens blogg skal vi derfor gjøre litt morgengymnastikk. Vi skal gå gjennom et par øvelser som vil forbedre de mest grunnleggende ferdighetene en god hundetrener bør ha. Å ha disse bevegelsene i ryggmargen vil utgjøre en stor forskjell på treningen din.
Jesse James-øvelsen
Den første øvelsen vi skal vise står beskrevet i boka «Klikkertrening for din hund«. Der refererer vi til denne som «Jesse James-øvelsen». Det dreier seg kort sagt om å trekke godbitene opp av lomma like raskt som din egen skygge.

Godbitene bør riktignok kjapt opp av lomma etter klikket, men du har det egentlig ikke SÅ travelt (en av de største fordelene med å klikkertrene er jo nettopp det at klikket lager en «bro» mellom atferden som markeres, og levering av belønningen). Det som er mye viktigere med denne øvelsen er at du holder hendene ned langs siden mens du klikker, og først begynner belønningsbevegelsen etter klikket. Grunnen til at dette er viktig, er at vi ønsker at hunden skal lytte etter KLIKKET, og ikke bare se på hendene våre. Hvis vi alltid starter belønningsbevegelsen før eller samtidig som klikket, vil hunden fort begynne å legge mer merke til bevegelsene våre enn selve klikket, og da reduseres muligheten vår til å markere atferder presist.
De første gangene du kjører Jesse James-øvelsen bør du derfor utføre den SAKTE slik at du får automatisert de riktige bevegelsene. Og så kan du øke tempoet jo flinkere du blir. Det er veldig smart å filme seg selv når du trener på dette, så kan du dobbeltsjekke at du gjør det riktig (det gjelder forsåvidt også andre ting du trener).
Når denne øvelsen går helt av seg selv, er det mye enklere å klikkertrene hunden sin. Ettersom levering av belønningen nå går omtrent av seg selv, har du mer ledig hjernekapasitet til å fokusere på andre deler av treningen :-). I tillegg vil forsterkningsfrekvensen bli høyere (ettersom du ikke bruker så mye tid på å hente fram hver godbit), og det vil bli mindre dødtid i treningen. Husk å trene denne øvelsen med begge hender. Ingen anstendig revolvermann med et minimum av yrkesstolthet trekker raskt kun med den ene hånda!

http://www.youtube.com/get_player

Samme øvelse bør også trenes med lekbelønning. Her må du trene deg selv helt til du blir lynrask på å få leken både OPP av lomma og NED i lomma. Hvis du bruker mye tid på å pakke leken ned i lomma etter at du er ferdig å leke, blir det unødvendig mye dødtid i treningen («dødtid» defineres i denne sammenhengen som «tiden i løpet av ei treningsøkt der hunden ikke har mulighet til å tjene belønningen, fordi du holder på med andre ting»).
For å få bra flyt i treningen, er det viktig å minimere denne dødtiden. Vi vil at hunden raskt skal være klar til å jobbe igjen etter avsluttet belønning, men da betyr det også at DU må være klar til å belønne igjen.
Mange velger å holde leken i hånda under hele treningen, og det kan gjøres en sjelden gang iblant når det er mer hensiktsmessig. Imidlertid ser vi stadig oftere at folk går med leken i hånda under trening rett og slett fordi de er for late til å lære seg skikkelig mekaniske ferdigheter på egen hånd. Og spesielt konkurranselik trening blir det IKKE hvis du altfor ofte går med leken synlig i hånda. Hovedregelen er at belønningen skal befinne seg i lomma mens hunden jobber, og først komme opp etter klikket.
Dette er veldig basic klikkermanerer, og vi stresser dette veldig på våre kurs. Og folk blir utrolig fort flinke til dette når vi bare «tvinger» dem til å gjøre det.

Vi anbefaler sterkt å ha en treningsvest eller en annen jakke med store gode lommer når du trener hund. Uten dette er det rett og slett umulig å være en god trener. Så hvis du ikke allerede har en bra treningsvest bør du investere i det med en gang.
Oppfordrer alle lesere til å filme seg selv når de trener på Jesse James-øvelsen, og legge ut en Youtube-link med filmen i kommentarfeltet!

7. des: Bruksfremmadsending (del 7)

Nå har vi lært hunden å galloppere et bestemt antall galloppsteg, og vi har lært den å gå/trave den siste delen av fremmadsendingen. Det er da på tide å sette sammen de to delene.

Og som alltid når vi setter sammen flere atferder til en kjede, bør vi gjøre dette med baklengskjeding. Hunden skal være sikker på at belønningen kommer etter den siste delen. Den siste delen av kjeden skal være mer sannsynlig enn den første. Og det fikser vi enkelt og greit ved å gjenta siste del en gang eller fem før vi setter på delen foran.
I dette tilfellet er det bare to deler vi skal sette sammen. Innkalling og fri ved foten, som også er en del av fremmadsendingsøvelsen, skal også kjedes inn i øvelsen etterhvert, men det er såpass enkelt å gjøre at du fikser det helt fint uten at vi forteller deg hvordan det skal gjøres. Dessuten står dette grundig forklart i «Lydighetstrening i teori og praksis» som du selvfølgelig har i bokhylla :-).
Vi repeterer først gå/trav fra gruppa en eller flere ganger. Deretter kjører vi galloppen, og lar hunden gå direkte over i gangfart/trav etter pase antall galloppsteg (dette vil hunden gjøre nesten automatisk ettersom du nettopp har repetert akkurat denne atferden fra det samme stedet, og ettersom det for en gang skyld ikke kommer noe klikk i galloppen.)
De første gangene du kjeder sammen øvelsen kan det enkleste ofte være å gå tilbake til å bruke plattformen igjen (forutsatt at du har brukt den tidligere i innlæringen), som plasseres strategisk etter ca. 5-6 galloppsteg (eller så langt unna som du har lært hunden å løpe). Hunden vil da galloppere og stoppe på plattformen, men etter noen få sekunders stopp vil den fortsette framover i gangfart/trav ettersom du ikke klikker på plattformen.
Fordelen med å kjede med plattform de første gangene er først og fremst at det blir en tydeligere overgang mellom gallopp og trav/gangfart for hunden, ettersom den også stopper på plattformen. Denne stoppen blir vanligvis kortere og kortere for hver gang du kjører dette.
Når kjeden fungerer fint med stopp på plattformen, kan du bare fjerne den, og kjede de to delene uten plattform (da forsvinner stoppen av seg selv). Det kan se omtrent slik ut:

http://www.youtube.com/get_player

Håper at du i løpet av de siste syv dagene har fått noen nyttige tips til hvordan du kan klikkertrene bruksfremmadsendingen. Noen av tipsene kan du helt sikkert også bruke i andre øvelser.

6. des: Bruksfremmadsending (del 6)

La oss nå si at vi har lært hunden å galloppere framover for å forvente en ball over hodet, og/eller at vi har lært den å galloppere fram til en plattform. Vi er da godt igang, men dette er ikke nok.

At hunden kan løpe framover i vente av en ball som snart kommer flyvende over hodet, er i realiteten ikke noe annet enn at hunden kan løpe fraomover mot en ball som allerede ligger plassert foran den. Det er egentlig ikke annet enn lokking. Hunden KAN ikke virkelig atferden ennå. Den er hjelpeavhengig. I boka «Lydighetstrening i teori og praksis» har vi et kapittel som heter «Å lære hunden eller lure hunden». Dette er en viktig forskjell…
Det samme er tilfelle om hunden kun kan galloppere fram mot en plattform eller en musematte. Hunden må kunne gjøre dette uten slik hjelp.
Hvis du har lært hunden å galloppere fram til plattform eller musematte må du nå derfor flytte targeten lenger fram slik at du bruker den kun som retningsangivelse i stedet for blink. Og når du har gjort det noen ganger, fjerner du den helt slik at du ser at hunden kan galloppere uten å se noen plattform eller annen target i det hele tatt.
Hvor langt skal du la hunden galloppere før du klikker? Det kommer som sagt litt an på hunden. Noen lar hunden galloppere helt fram til gruppa før de klikker. Andre klikker ca. 5 meter før gruppa. Selv foretrekker vi å lære hunden å galloppere et fast antall galloppsteg før klikket kommer (Cecilie er sprangrytter og har et manisk forhold til det å telle galloppsteg :-). For Kira sin del er 5-6 galloppsteg det hun trenger for å komme seg på ca. 10 meters avstand til meg.
Når jeg klikker etter 5-6 galloppsteg kan jeg belønne på flere forskjellige måter.
1. Jeg kan kaste ballen over hodet på henne, slik at hun bare fortsetter i fartsretningen etter ballen uten å stanse.
2. Jeg kan klikke slik at hun først stanser og snur seg mot meg, og deretter kaste ballen framover i fartsretningen.
3. Jeg kan klikke og løpe fram til henne med belønningen, eller kaste belønningen til det stedet hun stanset på klikket.
4. Jeg kan klikke og la henne bråsnu og løpe tilbake og leke hos meg.

Disse fire måtene å belønne på skaper varierende grad av framdrift hos hunden. Den første skaper størst framdrift. Den andre skaper litt mindre framdrift. Den tredje bidrar egentlig mest til å bremse hunden. Og den fjerde bremser hunden mest.

Det er en fordel å kunne variere mellom disse 4 formene for belønningsplassering. For når man alltid klikker etter et visst antall galloppsteg, skjer det noe helt lovmessig. Hunden vil etterhvert garantert begynne å TESTE om det er nok å galloppere 3 eller 4 steg før den slår ned farten. Hvis den gjør dette klikker jeg IKKE, og ber hunden prøve en gang til. Ser jeg at hunden trenger mer framdrift belønner jeg på en måte som skaper mer framdrift. Ser jeg at hunden trenger å bremses, belønner jeg heller mer tilbake mot meg.
Det som skjer etterhvert er at hunden virkelig LÆRER at den MÅ ta minst 5 galloppsteg før det er noen vits i å slå ned farten. Og dette er en stor fordel av flere grunner. For det første har den nå lært å ikke sette ned farten for tidlig. Men den har også lært at det ikke er noen vits i å fortsette å galloppere veldig mye lenger enn 5 galloppsteg, og dermed VET vi at hunden automatisk vil slå ned farten etter omtrent passe lengde. Og dette gjør det mye lettere å kjede sammen de to delene av fremmadsendingen.
Se godt etter hvordan Kira oppfører seg i denne filmen. Jeg kjører her 4 repetisjoner med gallopp etter hverandre, og klikker alltid etter 5-6 galloppsteg. De første gangene har hun veldig høy fart, ettersom jeg belønner endel framover. Men på den tredje repetisjonen belønner jeg bakover hos meg, og vi ser da tydelig på den fjerde repetisjonen at hun slår ned farten og tydelig forventer klikket etter ca 5 galloppsteg. Og det er hit vi ønsker å komme før vi kan sette sammen hele fremmadsendingen. Det er ganske umulig å kjede sammen de to delene hvis vi har en hund som bare løper framover som en villmann…
I morgen skal vi kjede sammen de to fremmadsendingsdelene…
Canis selger forresten noen kjekke «bein» til fremmadsendingen. Disse er veldig praktiske å ha når du trener denne øvelsen. Bare tre på dem ei bukse hver, så har du ei tålmodig gruppe som kan stå ute hele døgnet uansett vær. Beina kan bestilles her

5. des: Bruksfremmadsending (del 5)

Når har vi brukt noen dager på å snakke om siste del av fremmadsendingen, der hunden skal trave eller gå i gangfart. Dette er for de fleste den vanskeligste delen av øvelsen. Men vi må ikke glemme galloppen fram mot gruppen heller, så den tar vi idag.

Vi har allerede sett hva hunden bør kunne gjøre på plattformen. I denne filmen kan du se hvordan man kan bruke plattformen for å få til galloppen.

http://www.youtube.com/get_player

Målet er i første omgang at hunden skal galloppere fram til plattformen, og stanse i stående stilling på denne, helst i fartsretningen. Grunnen til at det er greit å lære hunden å stoppe etter galloppen, er at det da blir lettere å kjede sammen galloppen med trav/gangfart senere, ettersom hunden allerede har lært å bremse.
Du kan også lære inn galloppen med å bruke en musematte som target. Du trenger da ikke være så nøye med at hunden stopper i fartsretningen på musematten. I stedet bør du bruke musematta som RETNINGSANGIVELSE, og klikke hunden mens den fortsatt er i fart mot musematta, med kroppen i riktig retning. Etter klikket kan du kaste ballen fram til hunden, eller la hunden løpe tilbake til deg for å ta belønningen.
Med Kira hadde jeg av en eller annen grunn litt problemer med å få fram gallopp til musematte og plattform i begynnelsen. Jeg måtte derfor være litt kreativ når jeg shapet inn denne atferden. Jeg lånte Cecilie sin gamle hund Tia (R.I.P.), og skapte på den måten en liten intern konkurranse om å ta ballen først. Dette førte til at Kira snart begynte å tyvstarte framover i full gallopp når hun visste at jeg kom til å kaste ballen, og dermed hadde jeg plutselig den atferden jeg ville ha. Jeg la deretter på signalet, og ganske snart hadde jeg gallopp når jeg la plattformen eller musematta foran også.

http://www.youtube.com/get_player

Denne innlæringsteknikken, der vi bruker en annen hund som hjelp, kalles på fagspråket for sosial fasilitering. Du kan lese mer om denne og andre innlæringsteknikker vi bør ha i verktøykassa vår i boka «Lydighetstrening i teori og praksis«.
Vi skal snakke mer om gallopp-momentet i morgen. Det er ikke så lenge til vi kan sette sammen hele øvelsen nå… 🙂

4. des: Bruksfremmadsending (del 4)

I starten når man trener hunden til å gå/trave sakte, går man gjerne bare en meter eller to bak hunden. Men etterhvert som hunden begynner å bli sikker på å gå i riktig tempo, kan man gå gradvis lenger bak hunden, slik at momentet ligner mer på slik det vil se ut i den ferdige øvelsen.

Målet for gå/trav-delmomentet er at man skal kunne be hunden bli stående i fartsretningen, deretter gå ca. 10-15 bak hunden, og hunden skal så frivillig begynne å gå/trave framover.
Som du har sett i noen av filmklippene allerede, er det flere som bruker en plattform som «startrampe» når de trener dette momentet. Man lærer først hunden å bli stående på plattformen, deretter stiller man seg bak hunden og lar hunden starte frivillig fra plattformen.
Hvis du skal bruke plattformen til dette er det nyttig å trene litt på grunnferdigheten som vises i denne filmen. Hunden bør lære to ting. Det ene er å gå opp på plattformen, og bli stående i fartsretningen. Det er også praktisk om den kan snu seg 180 grader vekk fra deg når den står oppe på plattformen.

http://www.youtube.com/get_player

Når hunden kan dette kan du bruke plattformen som startrampe når du trener siste del av fremmadsendingen. Still deg gradvis lenger bak hunden, slik at hunden blir vant til at du er på 10-15 meters avstand.
Hvis du vil lære mer om plattformtrening anbefaler vi DVD´en «Step Up To Platform Training» med Michele Pouliot. Denne viser først og fremst hvordan plattformer kan brukes meget kreativt til freestyle-trening, men alle som trener lydighet ser nok umiddelbart hvordan de kan bruke denne teknikken til en rekke lydighetsøvelser også.
Plattformen kan også brukes når vi skal lære hunden gallopp-delen av fremmadsendingen. Det skal vi se nærmere på i morgen…

3. des: Bruksfremmadsending (del 3)

I dag skal vi snakke litt om problemløsning i forbindelse med bruksfremmadsendingen. Et vanlig problem når man trener hunden på den siste delen av fremmadsendingen (trav/gangfart) er at hunden har det for travelt til enden av banen. I dag tenkte jeg skrive litt om hvordan du løser dette.

Det viktigste man kan gjøre for å FORBYGGE dette problemet er å begynne tidlig med å bruke target som retningsangivelse i stedet for blink. Hvis hunden alltid må helt fram til enden av banen der target er plassert, vil draget framover bli altfor stort, og det er vanskelig å få riktig tempo. Ved å begynne tidlig med å bruke target som retningsangivelse, og i stedet fokusere på å klikke for riktig tempo når hunden er på vei mot target (men fortsatt langt unna) vil hunden etterhvert bry seg mindre og mindre om target. Og du vil forhåpentligvis etterhvert få en følelse av at du går bak og skyver hunden, i stedet for at det er hunden som drar deg avgårde.
Det er selvfølgelig også et alternativ å shape atferden helt fra bunnen, uten bruk av target eller noe annet som «drar» hunden framover. Her er et gammelt klipp med Kira fra da hun var ca. 9 mnd gammel.
En annen ting du kan gjøre for å bremse tempoet er at du, når hunden går i riktig tempo, forsterker med å kommandere «stå», og så klikker du først når hunden har stanset. Når hunden går med en forventning om å få et stå-signal (og at du deretter går fram til den og belønner) vil ofte tempoet bli lavere enn om du klikker mens hunden er i bevegelse framover og kaster belønningen foran den. Når hunden er ferdig med belønningen, kan den umiddelbart fortsette framover igjen for å tjene et nytt «stå!» + klikk. Hvis du har trent inn øvelsen «Gå foran i line» kan hunden stanse på stå-kommando fra før.
Med noen hunder får man også lavere tempo ved at man klikker for riktig tempo (trav/gangfart) og på klikket lar hunden bråvende og ta deg igjen når du løper motsatt vei. Hunden får da ofte en forventning bakover, i stedet for å bare tenke framover, og det kan bremse farten på noen hunder. Fordelen med å belønne på denne måten, er også at det blir lettere å få bra fart på innkallingen (som du skal sette på senere).
Det kan også være en fordel å trene endel med hunden i line i starten. I realiteten det samme som å trene øvelsen «gå foran i line». Hvis hunden øker tempoet bare holder du den igjen i båndet. Deretter lar du hunden frivillig begynne å gå framover (mot target) igjen, og klikker for riktig tempo. Når det begynner å fungere (eller hunden har trent såpass lenge at den begynner å bli rolig) kan du prøve uten bånd.
De gangene hunden setter avgårde i for høyt tempo kan du håndtere dette på flere måter. Du kan bare kalle hunden tilbake og prøve en gang til (som Cari viser i denne filmen):
Det er imidlertid viktig å legge opp ting slik at du slipper å avbryte hunden altfor ofte, spesielt hvis hunden din tåler det dårlig.
Selv har jeg hatt gode erfaringer med å nesten aldri feile hunden under denne øvelsen. Det jeg i stedet gjør er at hvis
1. hunden gjør riktig så klikker jeg og belønner, og lar hunden løpe tilbake og ta igjen meg når jeg løper motsatt vei.
2. hunden begynner å løpe for fort, så kommanderer jeg «stå» og går deretter fram til hunden og belønner med en godbit.
Det siste kan jo høres litt rart ut. Det jeg gjør er jo i realiteten å belønne hunden for å gjøre feil. Å få stå-signal og deretter belønning, forsterker jo faktisk atferden.
Men mystisk nok fungerer dette utmerket. Logikken er at den største belønningen for hunden er å få bråsnu og løpe tilbake og leke med meg. Det er det den aller helst vil. Og de gangene hunden løper for fort og i stedet blir belønnet med et stå-signal og at jeg kommer fram og belønner med godbit, får jeg faktisk nøyaktig den samme effekten man får som når kjører 10 innkallinger med stå på rad – nemlig at hunden begynner å forvente stå-signalet, og dermed løper saktere. Så selv om jeg faktisk belønner at hunden løp for fort, får jeg lavere tempo på de neste repetisjonene likevel. Hunden lærer kort sagt at det er bortkastet energi å ha det så travelt. Og ikke minst slipper jeg å avbryte hunden.
Ingen hunder tar skade av å bli avbrutt når de gjør feil av og til, men veldig ofte kan man oppnå like gode resultater med å tenke litt over hvordan man belønner (og ellers legger opp treningen) i stedet. Og ikke minst er det viktig å huske på at det er de repetisjonene der du får hunden til å gjøre riktig som hunden skal lære av – ikke feilene.

2. des: Bruksfremmadsending (del 2)

I går snakket vi litt om hvordan bruksfremmadsendingen skal se ut, og litt om hvilke vurderinger du bør gjøre før du starter innlæringen av øvelsen.

Som alle andre øvelser, bygger også bruksfremmadsendingen på endel enklere grunnferdigheter. Nøyaktig hvilke grunnferdigheter du trenger avhenger litt av hvordan du velger å lære inn øvelsen. Dette kan jo gjøres på mange forskjellige måter.
Targeting er en veldig nyttig teknikk når man trener denne øvelsen. Det går som regel raskere og er lettere å gjennomføre enn ren shaping for de fleste. Følgende targetatferder er nyttige når man trener bruksfremmadsending:
  1. Nesedytt på target stick
  2. Tramp på musematte
  3. Plattform
Det er ofte en fordel å velge en bestemt target som man bruker som hjelp når man trener hunden til å gå sakte, og en annen target som man bruker når man trener hunden til å galloppere framover. Det gjør at hunden lettere skiller mellom de to atferdene. Stort sett er det praktisk å bruke en stående target stick til å trene hunden til å gå sakte. Fordelen med en stående target stick er at den vises godt på lang avstand, og det gjør det lettere for hunden å holde riktig retning. For å få fram galloppen kan du bygge på grunnferdigheten «trampe på musematte». Du kan også lære hunden å galloppere fram til en plattform, hvis du ønsker det.
Det er også en fordel å ha visse rutiner som forteller hunden hvilken atferd du trener på. Vi foretrekker å la hunden starte fra vår venstre side når den skal galloppere. Når den skal trave/gå sakte starter den enten fra stående foran oss, eller fra stående mellom beina våre. Slike små rutiner gjør det lettere for hunden å vite hva den skal gjøre, selv om vi ikke har satt noen verbale signal på atferden ennå.
Targeting
Noen ord om bruk av targeting før vi går videre. Target kan brukes på (minst) to forskjellige måter når man skal shape fram nye atferder. Den ene måten å gjøre det på er ved å bruke targeten som en BLINK. Det vil si at man plasserer f.eks. et stående target i enden av fremmadsendingsstrekket, og så klikker men når hunden går i riktig tempo helt fram til target og berører dette. Eller at man plasserer ei musematte (eller en plattform) like foran gruppa, og klikker og belønner når hunden gallopperer helt fram og tramper på targeten.
Den andre måten å bruke targeten på er som RETNINGSANGIVELSE. Det man da gjør er å plassere det stående targetet ganske langt foran hunden og klikker og belønner når hunden utfører ønsket atferd (går eller traver) på vei mot targeten. Eller man plasserer musematte/plattform et godt stykke bak gruppa, men klikker og belønner likevel når hunden er i gallopp lenge før den kommer fram til targeten. I disse tilfellene er hunden kanskje 5-50 meter unna targeten når den får klikket. Vi fokuserer på å klikke for ønsket atferd, mens targeten bare hjelper hunden ved å skape et visst drag framover i riktig retning, slik at det er lettere for den å tilby riktig atferd. For hvert klikk hunden får på god avstand fra targeten, jo mindre viktig blir targeten, og jo mer viktig blir selve atferden som hunden utførte når vi klikket.
Begge typer targeting har sine anvendelsesområder. Og veldig ofte starter man med å bruke targeten som blink, og går deretter over til å bruke den kun som retningsangivelse etterhvert. Og når man først bruker target kun som retningsangivelse, er det meget enkelt å fjerne denne helt.
Innlæring av gangfart/trav
I denne første filmen viser Anna Barnö, elev på fjorårets klikkerinstruktørkurs, et tidlig eksempel på bruk av target som retningsangivelse. Hundefører klikker da flere ganger for riktig atferd på vei fram til target (brusflasken), men avstanden er foreløpig veldig kort.
Å klikke for hver meter når target er bare 7-8 meter unna kan være første skritt. Neste skritt er å starte 20 meter unna, 30 meter unna, 40 meter unna osv. Og etterhvert må hunden gå 2 meter i riktig tempo, 3 meter, 5 meter, 10 meter osv. når man starter fra ca 30 meters avstand bør man heller ikke la hunden gå helt fram til target lenger (kun en gang iblant hvis du trenger større drag framover). Kjør siste repetisjon minst 10 meter unna target, og gå deretter 30-40 meter unna og kjør flere repetisjoner igjen.
I neste film har de kommet lenger i innlæringen. Target er da plassert lenger fram (utenfor kamera), og fungerer kun som retningsangivelse for hunden. Hunden kan nå atferden såpass godt at den egentlig ikke bryr seg så mye om targeten lenger. I stedet venter den på at klikket skal komme.

Vi fortsetter med fremmadsendingen i morgen. Husk å ta med deg det du har lært idag om target som blink vs. retningsangivelse også til andre øvelser der du bruker target.

1. des: Bruksfremmadsending (del 1)

Det har vært lite blogging fra denne kanten i år, så jeg tenkte jeg skulle gjøre det godt igjen med å lage en aldri så liten julekalender i desember. Jeg kommer til å ta for meg et utvalg forskjellige øvelser, og snakke litt om disse hver dag fram til jul. Jeg kommer til å prioritere endel tema som jeg i løpet av årets kurser har jobbet mye med, eller som jeg har sett at folk ofte har utfordringer med.

De første dagene tenkte jeg å ta for meg øvelsen bruksfremmadsending. Dette var en av prosjektoppgavene til elevene på årets klikkerinstruktørkurs, og vi har derfor gjort oss endel erfaringer med denne øvelsen i år.
Hvordan ser øvelsen ut?
Hvis du ikke kjenner til denne øvelsen fra før, kan du se en fin utførelse av Kari og Emma fra NM for brukshunder i 2009 her, ca. 3 1/2 minutt ut i filmen.
Det som er vanskelig med denne øvelsen er at hunden skal galloppere ut i gallopp, og deretter slå ned tempoet til omtrent samme tempo som hundefører, og holde denne avstanden fram til innkalling. I norske brukshundkonkurranser skal avstanden mellom hund og fører være 8-25 meter under selve fremmadsendingen. I Sverige skal avstanden såvidt jeg husker være kun 8-15 meter. Hvis avstanden blir større eller mindre enn dette, underkjennes øvelsen. Det vanligste problemet er nok at hundene løper for langt foran. Spesielt for svenske utøvere kan dette være et problem, og mange svenske utøvere lærer derfor hunden å slå ned fra gallopp til gangfart på den siste delen av fremmadsendingen I Norge fungerer det som regel fint at hunden slår ned til trav, så lenge den ikke traver altfor kjapt.
Hva man velger avhenger litt av hvor lange bein hunden din har, hvor fort den gallopperer, og hvor fort den traver/går. Vi bruker å anbefale folk å trene mye på øvelsen «Gå foran i line» før de begynner å jobbe med bruksfremmadsendingen. Det tempoet og gangarten som hunden velger under gå foran i line-øvelsen, er som regel det riktige tempoet/gangarten i siste del av fremmadsendingen også, ettersom poenget er å holde omtrent samme tempo som normal gangfart hos hundefører.
I filmen nedenfor ser du Cari Rörström, en av fjorårets klikkerinstruktørelever, som trener sin valp til å gå siste delen av fremmadsendingen i passgang. (Hun bruker her både en plattform, som hunden starter fra, og også et target lenger fram som hunden går imot, men ikke heng deg opp i det akkurat nå. Jeg skal si mer om bruk av target i denne øvelsen senere):
Med Kira har jeg valgt å kjøre trav på den siste delen, ettersom hun traver forholdsvis sakte (og ettersom jeg har 25 meter å gå på).

http://www.youtube.com/get_player

Også når det gjelder galloppdelen av fremmadsendingen bør du tilpasse innlæringen av denne litt etter hvor raskt hunden din galloperer, og også etter hvor raskt du selv går. Reglementet sier at hunden RASKT skal forflytte seg fram slik at avstanden til hundefører blir minst 8 meter. Samtidig må man passe på at hunden slår ned farten før avstanden blir over 25 meter. Noen velger å la hunden galloppere helt fram til gruppa før den skal slå ned farten. Andre lærer hunden å slå ned farten ca. 5 meter før gruppen. Andre ønsker å lære hunden å ta et bestemt antall galloppsteg før den slår ned i trav/gangfart. Vi anbefaler å gjøre det siste, ettersom det kan variere litt hvilke distanser øvelsen utføres over. Dette gjør det også enklere å kjede sammen øvelsen, men det skal vi snakke mer om senere.
Da vet du omtrent hvordan øvelsen ser ut, og litt om hvilke vurderinger du bør gjøre før du starter innlæringen. I morgen begynner vi å snakke mer konkret om selve innlæringen av de forskjellige delene.

Baklengskjeding (av øvelser som ikke kan baklengskjedes)

I neste utgave av Hundetidsskriftet Canis, som kommer ut i begynnelsen av desember, har jeg skrevet en artikkel om baklengskjeding. Orginalt nok tar den for seg baklengskjeding av øvelser som ikke kan baklengskjedes.

Det er endel lydighetsøvelser som ikke ser helt like ut på hver konkurranse. Rekkefølgen på atferdene i øvelsen kan forandres for hver konkurranse. Eksempler på slike øvelser er f.eks. avstandskommandering og fri ved foten, og det er en slags vedtatt sannhet at man ikke kan bruke baklengskjeding på disse øvelsene.
Vel, jeg er (som vanlig) uenig. Jeg elsker å bruke baklengskjeding når jeg trener disse øvelsene også, og det kan virkelig aksellerere innlæringen. Les hvordan i artikkelen!