I går gikk vi gjennom de 5 trinnene for stimuluskontroll. Regner med at du kan dem utenat nå 🙂 De neste dagene skal vi snakke mer om stimuluskontroll, og vi starter med en liten observasjon som vi har gjort etter et stort antall klikkerkurs de siste 15 årene.
Når vi er ute og holder kurs er det nemlig en ting som nesten aldri slår feil; Hundene har en tendens til å falle i en av to kategorier:
Kategori 1: Hunder som er flinke til å tilby frivillige atferder, men de mangler nesten totalt stimuluskontroll.
Kategori 2: Hunder som (tilsynelatende) har bra stimuluskontroll, men de er er veldig dårlige til å tilby frivillige atferder. (Vi skriver «tilsynelatende», fordi av og til er det ikke så godt om si om de virkelig har bra stimuluskontroll, eller om hundene bare er så passive at de rett og slett ikke har evnen til å tyvstarte før kommando).
Hvis vi må velge mellom disse to kategoriene, tar vi nok helt klart den første. Når man har mange fine frivillige atferder på reportoaret er ikke veien så lang før man er i kategori 3, som er vår desiderte mønsterelev:
Kategori 3: Hunden som er flinke til å tilby frivillige atferder når eier vil, og som har super stimuluskontroll når eieren vil.
Dessverre er det altfor få klikkerhunder i kategori 3. Og det er i denne kategorien vi vil ha ALLE klikkertrente hunder. Når man har en slik hund, er det enkelt å gå tilbake til den frivillige atferden når du trenger å shine opp en atferd eller et signal, eller når du skal trene atferden i en ny sammenheng. I tillegg har slike hunder som regel mye bedre reaksjon på signalene. Slike hunder har en «slippe-strikken-attityd» når de venter på signalet, mens kategori 2-hundene altfor ofte har en «skyve-kua-i-baken-attityd».
Det krever mer arbeid å få bra stimuluskontroll på en hund som i utgangspunktet knapt kan vente med å kaste ut hver eneste frivillige atferd den har på reportoaret. Men sluttresultatet blir så mye, mye bedre med en slik hund.
Ikke hopp over trinnene!
Hva er så grunnen til at det store flertallet klikkerhunder befinner seg å kategori 1 eller 2? Vår hypotese er at folk altfor ofte hopper over flere av trinnene du lærte om i går. ENTEN så trener folk på frivillige atferder uten å gi noe signal i det hele tatt (trinn 0). ELLER så de trener kun på trinn 4, der hunden alltid må vente på signalet.
Alle klikkerhunder starter med å trene frivillige atferder. Noen kommer dessverre aldri videre herfra, og disse ender opp som kategori 1-hunder. Men altfor mange som faktisk går videre havner altfor fort på trinn 4. Og når de først har kommet dit, går de sjelden tilbake igjen (disse blir innen kort tid kategori 2-hunder).
Målet for denne bloggen er å få flest mulig hunder i kategori 3. Det vil si som Morten og Cecilie sine mønsterelever :-). Så her skal dere få noen tips.
Tips til kategori 2-hunder:
Ikke hopp over trinn 1-3 når du lærer inn nye signaler! Bruk god tid på disse trinnene også.
Og når du først har lært inn signalet, bør du fortsatt ofte kjøre økter der hunden får tilby atferden frivillig. Hunden lærer veldig fort å skille på hvilke regler du setter, bare du gir den sjansen til å lære det. Og når du forsterker mye frivillig atferd hos hunden vil du garantert merke at signalene dine blir mye sterkere også. Du vil raskt få en mye bedre «slippe-strikken-attityd» når du begynner å forsterke mer frivillig atferd igjen.
Husk: Lær deg å elske tyvstarter! De betyr at hunden virkelig har lyst til å utføre atferden (og du får lett kontroll på tyvstartene igjen så snart du vil).
Tips til kategori 1-hunder:
Begynn å sette på signalet MED EN GANG den frivillige atferden er akseptabel. Den trenger IKKE å være perfekt – den trenger bare å være uten store feil. Så snart den er det kan du begynne med trinn 1 og 2 – det vil si at du sier signalet i bakgrunnen når hunden allerede utfører den frivillige atferden.
Du trenger ikke gi signalet hver eneste gang. Men gjør det gjerne ca. 50% av repetisjonene. På denne måten vil hunden få MANGE repetisjoner der den hører signalet sammen med atferden. Og tro oss – DET GÅR INN!
Når du kommer så langt at atferden er så bra som du vil ha den, kan du begynne å jobbe med trinn 3, 4 og 5. Og da vil du se at du kan gå mye fortere gjennom disse trinnene, ettersom hunden allerede «kan» signalet for atferden.
Husk: Det er bortkastet tid å la hunden tilby en atferd frivillig 500 ganger uten at du sier noe som helst i bakgrunnen.
Her er en film som viser hvordan man enkelt kan benytte sjansen til å si signalet i bakgrunnen hver gang hunden utfører en frivillige atferd (dette er ikke en reell treningsøkt, vi bare demonstrerer hvordan signalet kan legges på i bakgrunnen, selv om hunden fortsatt utfører alle atferder frivillig).
http://www.youtube.com/get_player
(Signalene som brukes i filmen er «på plass», «plattform», «snu», «apport», «buret», «snute».)
Prøv det samme når du skal trene i dag! Du har helt sikkert en haug med frivillige atferder som du gjerne kan sette signal på. Jo flere ord du introduserer hunden for, jo mer «signalklok» blir den.