På årets klikkerinstruktørkurs fikk elevene som en av flere prosjektoppgaver å lære hunden å skille mellom 3 forskjellige gjenstander kun på verbalt signal. Dette er også en oppgave som krever trinn 5 stimuluskontroll.
Dette var en oppgave som satte grå hår i hodene til opptil flere av deltagerne (og meg!). Det er faktisk veldig vanskelig. Bare prøv selv – uten å bruke noen som helst annen ekstra hjelp enn KUN det verbale signalet! Man lærer mye om stimuluskontroll ved å jobbe med slike oppgaver.
Det som var interessant å se (dog ikke veldig overraskende), var at de hundene som greide denne oppgaven best, var de hundene på kurset som var i den litt mer rolige enden av skalen. Som f.eks. Anneli Markström sin rottweiler Chili, som klarte oppgaven best av alle.
Det er forresten fortsatt ikke for sent å melde seg på Canis sitt klikkerINSTRUKTØRkurs for 2012, men da må du slenge deg rundt. Det er kun 12 ledige plasser på kurset, og de best kvalifiserte søkerne får tilbud om plass. Les mer og meld deg på her.
For deg som bor i Trondheim, kjører jeg også et klikkerTRENERkurs trinn 2 fordelt på 16 mandagskvelder gjennom hele 2012. Hvis du allerede har kommet godt igang med klikkertrening, og vil ta steget til neste nivå, anbefales dette kurset. Her vil vi finpusse trenerferdighetene dine gjennom hele året. Les mer og meld deg på her.
I tillegg kjører jeg i 2012 en Elitegruppe i rundering i Trondheim for deg som tar runderingstreningen seriøst. Les mer og meld deg på her.
En vanlig måte å trene inn neseprøven på, er å først lære hunden å markere på riktig pinne ved å «fryse» snuten på riktig pinne. Først når hunden alltid velger riktig pinne, lar man hunden begynne å apportere den riktige pinnen. Denne framgangsmåten reduserer sjansen for at hunden legger seg til uvanen med å «prøvesmake» på pinnene (noe som medfører underkjenning av øvelsen i eliteklassen).
Håkon og Tam demonstrerer i filmen nedenfor veldig fint hvordan det kan se ut på et tidlig stadie i treningen.
Men det vi egentlig tenkte å skrive om idag var ikke først og fremst neseprøve, men stimuluskontroll (tenkte du det ikke…). Hvis du har lært hunden både snutemarkering og apportering på neseprøvepinnen, kan du få en fin diskrimineringsoppgave her.
I filmen nedenfor har Kira lært å skille mellom signalene «snute» og «apport». Når hunden har lært å skille mellom to (eller flere) signaler på denne måten, snakker vi om trinn 5(b) stimuluskontroll. Det er veldig utviklende for hundens «signalklokhet» å jobbe endel med slike trinn 5 oppgaver, selv om det i praksis sjelden er påkrevd til konkurransebruk (med unntak av noen få øvelser). Og ikke minst er det veldig bra trening for hundefører!
Har du forslag til andre lignende trinn 5 stimulusoppgaver som kan være nyttige for å kvalitetssikre signaler som brukes i konkurranser eller annen trening? Skriv ditt forslag i kommentarfeltet!
I gårsdagens blogg gikk vi gjennom de første tre trinnene på veien mot å forvandle ringeklokka fra et gå-bananas-signal, til et pålitelig gå-og-legg-deg-i-kurva-signal.
Trinn 1: Lær hunden å legge seg frivillige i kurva
Trinn 2: Doggie-Zen kvalitetssikring av atferden
Trinn 3: Tilby atferden frivillig når du er gjemt bak døra
Jeg håper alle som leser har trent inn en bra frivillig atferd nå, for idag skal vi fokusere på innlæringen av signalet. Men først må vi huske et viktig trinn til:
Trinn 4: Bli liggende i kurva
På dette trinnet forsterker du flere ganger at hunden bare blir liggende i kurva, mens du gjør andre ting i huset. Øk tiden fra 2 sekunder til 1 minutt i første omgang, og i dette minuttet kan du etterhvert gjøre endel ting som gjør det vanskligere for hunden å ligge rolig. Åpne ytterdøra, gå inn på kjøkkenet og klirr med matskålene – bruk fantasien, men tren mest mulig feilfritt.
Det er viktig at hunden har lært at det å bli liggende i kurva fører til forsterkning. Da slipper vi å alltid klikke idet sammen hunden går og legger seg i kurva, og hunden spretter ikke opp igjen etter 2 sekunder av de grunn.
Trinn 5: Bli liggende mens det ringer på døra
Nå skal vi introdusere signalet. Vi foretrekker å gjøre dette mens hunden allerede ligger i kurva til å begynne med. Spesielt hvis du har en hund som får en stygg Pavlov på skulderen med en gang han hører lyden av klokka (og begynner å bjeffe osv), er dette en fordel. Da får du desensitivisert hunden til lyden, samtidig som du begynner å betinge den til å bli liggende i kurva.
Ringeklokka skal med andre ord både være et bli liggende signal (hvis hunden allerede ligger i kurva) og et gå-og-legg-deg-i-kurva-signal (hvis hunden befinner seg et annet sted i huset).
Med Kira delte jeg opp dette trinnet i to mindre trinn:
a) ringe på døra mens hun ligger i kurva og kan se meg
b) ringe på døra mens jeg har lukket døra imellom oss
Når døra var lukket mellom oss, hendte det endel ganger at hun bjeffet når jeg ringte på. Jeg ventet da bare i 5 sekunder og ringte på en gang til. Hvis hun da var stille, klikket jeg og belønte. Hvis hun var stille på første ring, klikket jeg og belønte med en gang.
Hvis hunden din er helt maniac på dørklokka, kan det være nødvendig å jobbe litt mer med desensitiviseringen før du går videre.
Trinn 6: Ringe på når hunden ikke er i kurva
Så har vi kommet til eksamen. Jeg lukker da døra mellom oss når hunden ikke ligger i kurva. Nå jeg lokker døra vet jeg allerede at hunden kommer til å gå og legge seg i kurva innen maks 5-10 sekunder ettersom vi lærte den det i går. Men vi kan dele opp trinnet i noen mindre trinn likevel:
a) ringe på døra idet hun allerede har snudd seg og gått nesten helt bort til kurva
b) ringe på døra ca. 1-5 sekunder etter at du har lukket døra
Når du har gjentatt 6a og 6b et visst antall ganger, vil du se at hunden raskt legger seg i kurva idet samme du ringer på. Du har nå trinn 3 stimuluskontroll på atferden, og det er egentlig mer enn nok på denne øvelsen. Om hunden har lyst til å legge seg i kurva når det ikke ringer på, må den jo få lov til det også.
Trinn 7: Gå i kurva når det ringer på og bli liggende
Det er også en fordel å lære hunden å bli liggende i kurva, selv om den ikke får belønning med en gang. Når det ringer på skal du kunne gå og hilse på gjestene, slippe dem inn, og gjøre andre ting før du belønner hunden.
Dette er enkelt å trene inn. Det gjør du enkelt og greit ved å baklengskjede trinn 4 med trinn 6. Kjør først 10 repetisjoner på trinn 4, der du forsterker at hunden blir liggende mens du går rundt i huset og gjør andre ting. Deretter ringer du på, hunden legger seg i kurva, du kommer inn og gjør diverse ting i huset, før du til slutt belønner hunden. Cased closed.
Tenk på at selv slike enkle kjeder bør baklengskjedes. Det gjør innlæringen mye mer pålitelig enn å tøye strikken ved å holde tilbake klikket lenger enn hunden forventer.
Trinn 8: Generaliser øvelsen in real life
Nå er det på tide å trene på øvelsen in real life. Når det ringer på venter du med å åpne døra til hunden har lagt seg i kurva. Belønn gjerne hunden før du lukker opp de første gangene, og belønn også hunden for å bli liggende mens gjesten kommer inn og tar av seg skoene i fred.
Når du kommer hjem fra jobb, kan du også benytte anledningen til å ringe på (før du selv låser opp døra), og deretter være nøye med at du ikke kommer inn før hunden har lagt seg i kurva. La den ligge der mens du tar av deg ytterklærne før du belønner.
Etterhvert kan du også belønne hunden med fri-signal slik at den får hilse på gjestene som belønning (hvis det passer). For mange hunder er det bedre belønning enn godbit.
Og når du kommer hjem fra jobb, går du inn på kjøkkenet med handleposene i fred og ro mens hunden ligger i kurva. Når du er fornøyd roper du på hunden og kjører velkomstshow, eller finner fram noe godt fra handleposen. Finner du gode rutiner på dette blir det snart ordnung i huset 🙂
Oppfordrer alle til å trene på dette og poste en Youtube link (+ din emailadresse) i kommentarfeltet som viser hvor langt dere har kommet! Alle som gjør det innen julaften er med i trekningen av et eksemplar av den nye boka 1oo% positiv problemløsning av Arne Aarrestad og Siri Linnerud.
I gårsdagens blogg fikk du en første introduksjon til begrepet «miljøsignaler». Når vi snakker om signaler eller kommandoer, så tenker vi som regel på at hundefører sier noe eller evt gir signaler med hendene. Men som vi så i gårsdagens film, kan også stimuli i miljøet få stimuluskontroll over hundens atferder.
Hvis du passer på at vannet alltid er AV når du forsterker at hunden slår på vannet med snuten, vil denne stimulusn få kontroll over atferden. Og hvis du passer på at vannet alltid er PÅ når du forsterker at hunden slår av vannet med labben, vil denne stimulusen få kontroll over den atferden.
Dagens utfordring
Idag skal du få en ny utfordring der du skal få jobbe med et miljøsignal på egen hånd. Når det ringer på døra hjemme hos oss blir det vanligvis et ganske heftig leven. Ringeklokka er med andre ord et miljøsignal som får de to flatcoat-damene våre til å gå fullstendig bananas (det er ikke så ofte vi får besøk her ute på landet, så vi har ikke prioritert å trene så mye på dette). Men til ære for bloggens lesere skal vi nå vise hvordan vi kan snu dette signalet til noe mer hensiktsmessig.
Trinn 1: Lær hunden å legge seg frivillige i kurva
Du starter som vanlig med å få fram atferden frivillig. Still deg rett foran kurva til å begynne med, og klikk og belønn når hunden legger seg. Når det funker går du gradvis lenger unna kurva. Fortsett til du har bra flyt på atferden.
For at denne øvelsen skal fungere i praksis, så MÅ du kjøre såkalt Doggie-Zen kvalitetssikring (se boka Lydighetstrening i teori og praksis for mer info om om dette begrepet). Hunden må kunne tilby atferden frivillig, selv om den helst vil gå direkte bort til det den har lyst på (dvs den som kommer på døra).
Et trinn som vi fant ut var praktisk, er også en form for doggie-zen kvalitetssikring. Vi lærer hunden at når vi står på den andre siden av den lukkede døra, så kan den få oss til å komme fram ved å gå og legge seg i kurva (i stedet for å bjeffe og hoppe på døra, som den normalt vil gjøre). Dette var faktisk litt krevende å få til – det er ikke så ofte hunden trenger å tilby atferder mens den ikke kan se oss, så det var ganske nytt for Kira ihvertfall. Men etter noen repetisjoner tok hun poenget.
I dagens blogg har vi egentlig bare en liten utfordring til dere lesere. Nedenfor får dere se en kort film med eksempel på bra stimuluskontroll. Dere vil se at hunden veksler rimelig perfekt mellom to forskjellige atferder/signaler, så det er tydeligvis snakk om trinn 5 stimuluskontroll (repeter bloggen fra 10. august hvis du har glemt trinnene).
Utfordringen din blir dermed å skrive svar på følgende 2 spørsmål i kommentarfeltet:
1. Hvilke to signaler er det som styrer de to atferdene hunden viser i filmen?
2. Hvordan lærer man hunden å skille mellom disse to signalene?
I går gikk vi gjennom de 5 trinnene for stimuluskontroll. Regner med at du kan dem utenat nå 🙂 De neste dagene skal vi snakke mer om stimuluskontroll, og vi starter med en liten observasjon som vi har gjort etter et stort antall klikkerkurs de siste 15 årene.
Når vi er ute og holder kurs er det nemlig en ting som nesten aldri slår feil; Hundene har en tendens til å falle i en av to kategorier:
Kategori 1: Hunder som er flinke til å tilby frivillige atferder, men de mangler nesten totalt stimuluskontroll.
Kategori 2: Hunder som (tilsynelatende) har bra stimuluskontroll, men de er er veldig dårlige til å tilby frivillige atferder. (Vi skriver «tilsynelatende», fordi av og til er det ikke så godt om si om de virkelig har bra stimuluskontroll, eller om hundene bare er så passive at de rett og slett ikke har evnen til å tyvstarte før kommando).
Hvis vi må velge mellom disse to kategoriene, tar vi nok helt klart den første. Når man har mange fine frivillige atferder på reportoaret er ikke veien så lang før man er i kategori 3, som er vår desiderte mønsterelev:
Kategori 3: Hunden som er flinke til å tilby frivillige atferder når eier vil, og som har super stimuluskontroll når eieren vil.
Dessverre er det altfor få klikkerhunder i kategori 3. Og det er i denne kategorien vi vil ha ALLE klikkertrente hunder. Når man har en slik hund, er det enkelt å gå tilbake til den frivillige atferden når du trenger å shine opp en atferd eller et signal, eller når du skal trene atferden i en ny sammenheng. I tillegg har slike hunder som regel mye bedre reaksjon på signalene. Slike hunder har en «slippe-strikken-attityd» når de venter på signalet, mens kategori 2-hundene altfor ofte har en «skyve-kua-i-baken-attityd».
Det krever mer arbeid å få bra stimuluskontroll på en hund som i utgangspunktet knapt kan vente med å kaste ut hver eneste frivillige atferd den har på reportoaret. Men sluttresultatet blir så mye, mye bedre med en slik hund.
Ikke hopp over trinnene!
Hva er så grunnen til at det store flertallet klikkerhunder befinner seg å kategori 1 eller 2? Vår hypotese er at folk altfor ofte hopper over flere av trinnene du lærte om i går. ENTEN så trener folk på frivillige atferder uten å gi noe signal i det hele tatt (trinn 0). ELLER så de trener kun på trinn 4, der hunden alltid må vente på signalet.
Alle klikkerhunder starter med å trene frivillige atferder. Noen kommer dessverre aldri videre herfra, og disse ender opp som kategori 1-hunder. Men altfor mange som faktisk går videre havner altfor fort på trinn 4. Og når de først har kommet dit, går de sjelden tilbake igjen (disse blir innen kort tid kategori 2-hunder).
Målet for denne bloggen er å få flest mulig hunder i kategori 3. Det vil si som Morten og Cecilie sine mønsterelever :-). Så her skal dere få noen tips.
Tips til kategori 2-hunder:
Ikke hopp over trinn 1-3 når du lærer inn nye signaler! Bruk god tid på disse trinnene også.
Og når du først har lært inn signalet, bør du fortsatt ofte kjøre økter der hunden får tilby atferden frivillig. Hunden lærer veldig fort å skille på hvilke regler du setter, bare du gir den sjansen til å lære det. Og når du forsterker mye frivillig atferd hos hunden vil du garantert merke at signalene dine blir mye sterkere også. Du vil raskt få en mye bedre «slippe-strikken-attityd» når du begynner å forsterke mer frivillig atferd igjen.
Husk: Lær deg å elske tyvstarter! De betyr at hunden virkelig har lyst til å utføre atferden (og du får lett kontroll på tyvstartene igjen så snart du vil).
Tips til kategori 1-hunder:
Begynn å sette på signalet MED EN GANG den frivillige atferden er akseptabel. Den trenger IKKE å være perfekt – den trenger bare å være uten store feil. Så snart den er det kan du begynne med trinn 1 og 2 – det vil si at du sier signalet i bakgrunnen når hunden allerede utfører den frivillige atferden.
Du trenger ikke gi signalet hver eneste gang. Men gjør det gjerne ca. 50% av repetisjonene. På denne måten vil hunden få MANGE repetisjoner der den hører signalet sammen med atferden. Og tro oss – DET GÅR INN!
Når du kommer så langt at atferden er så bra som du vil ha den, kan du begynne å jobbe med trinn 3, 4 og 5. Og da vil du se at du kan gå mye fortere gjennom disse trinnene, ettersom hunden allerede «kan» signalet for atferden.
Husk: Det er bortkastet tid å la hunden tilby en atferd frivillig 500 ganger uten at du sier noe som helst i bakgrunnen.
Her er en film som viser hvordan man enkelt kan benytte sjansen til å si signalet i bakgrunnen hver gang hunden utfører en frivillige atferd (dette er ikke en reell treningsøkt, vi bare demonstrerer hvordan signalet kan legges på i bakgrunnen, selv om hunden fortsatt utfører alle atferder frivillig).
(Signalene som brukes i filmen er «på plass», «plattform», «snu», «apport», «buret», «snute».)
Prøv det samme når du skal trene i dag! Du har helt sikkert en haug med frivillige atferder som du gjerne kan sette signal på. Jo flere ord du introduserer hunden for, jo mer «signalklok» blir den.
Selve kjernen i god klikkertrening er at hunden vår kan tilby frivillige atferder. Jo flere frivillige atferder hunden har på reportoaret, jo lettere er det å lære den hvilke som helst avanserte triks og øvelser. Du kan se et utvalg grunnferdigheter du kan trene på i denne filmen.
Det vi skal fokusere på de neste dagene er imidlertid innlæring av signaler – eller stimuluskontroll på dårlig norsk. I denne filmen demonstrerer vi de 5 trinnene for å få en (frivillig) klikkertrent atferd under full stimuluskontroll. De samme trinnene passer med små tilpasninger til de aller fleste atferder.
På Canis sitt klikkerinstruktørkurs får elevene hvert år endel prosjektoppgaver de skal trene med sin egen hund i løpet av året. Årets oppgaver er fremmadsending (bruks), avstandskommandering (LP) og diskriminering på verbalt signal (3 forskjellige gjenstander). I tillegg må de også gjøre et prosjekt innen TagTeach.
Ulempen med å gi elevene slike oppgaver er jo at man til en viss grad er programforpliktet til å trene selv også, slik at man vet hvilke utfordringer som kan dukke opp. Diskrimineringsoppgaven krever forholdsvis avansert stimuluskontroll, så elevene kommer til å lære mye av å jobbe med dette gjennom året. Og de kommer garantert til å måtte streve seg gjennom endel frustrasjon før bikkja endelig tar poenget – ihvertfall har jeg strevd en god del før Kira endelig begynte å ta konseptet med at forskjellige gjenstander har forskjellige navn. Det var rett og slett veldig vanskelig for henne.
For instruktørelevene består diskrimineringsoppgaven i at de skal lære hunden å velge mellom minst 3 gjenstander kun på verbalt signal. Med Kira trener jeg for tiden med gjenstandene «klokke», «hårbørste» og «blekksprut». Foreløpig har vi kommet så langt at hun skiller greit på 2 av gjenstandene. Jeg regner med at den tredje (og fjerde og femte osv) gjenstanden skal gå atskillig enklere å introdusere når hun bare har lært å skille mellom de to første.
Ting løsnet for oss når vi begynte å trene med startposisjon fra plattformen, i stedet for å sende henne fra utgangsstilling. Jeg vet ikke riktig hvorfor dette gjorde noen forskjell, men det KAN være fordi:
1) når hun starter fra utgangsstilling har hun veldig lang erfaring med å bare løpe så fort hun kan til den første og beste gjenstanden hun ser. Når hun startet fra plattformen ble det en ny situasjon der hun ikke har så mye læring fra før som blander seg inn i prosessen.
2) når hun står på plattformen så ser hun ikke meg i det hele tatt – hun ser kun gjenstandene, og må ta all informasjon fra meg ved hjelp av hørselen. Når hun sitter i utgangsstilling er det fort gjort å snappe opp synsinntrykk fra ansiktet/kroppen min som «overstyrer» det verbale signalet som jeg egentlig vil at hun skal lære.
3) eller kanskje det bare var tilfeldig at hun endelig tok poenget på omtrent samme tid som jeg begynte å bruke plattformen. Slett ikke umulig det heller…
Uansett – slik ser det ut idag. På filmen kjører jeg først 2 repetisjoner der jeg kommandere «snute – hårbørste». På den tredje repetisjonen sier jeg «snute – blekksprut». Når Kira snur seg 180 grader mot gjenstandene, er det hennes måte å fortelle meg at «jeg er klar» til en ny repetisjon (jeg lar henne derfor tilby dette frivillig).
Grunn til at jeg har både verb (snute) og substantiv (hårbørste eller blekksprut) i signalet, er at jeg på sikt skal prøve å lære henne å skille mellom både 3 (eller flere) gjenstander OG samtidig mellom 3 (eller flere) forskjellige markeringsatferder på gjenstanden (snute, labb eller apport).
Foreløpig har jeg kun jobbet med snutemarkeringer når jeg samtidig trener henne til å diskriminere mellom gjenstandene, men jeg har trent inn alle 3 markeringsatferder separat, slik at jeg kan begynne å bruke dem så snart jeg ser at hun tar konseptet med å skille pålitelig mellom gjenstandene.
Hvordan dette kan se ut med en hund som virkelig kan det, kan du se i denne filmen med border collien Chaser. Chaser refereres ofte til som verdens mest intelligente hund. Den kan visstbok skille mellom over 1000 forskjellige ord og atferder. Ganske fasinerende, hvis man ser bort fra særdeles «skitten» trening og overforbruk av dobbeltkommandoer (han hadde IKKE bestått instruktørkurset med så skitten trening, uansett hvor mange ord hunden hans kan 🙂
Jeg har ingen planer om å lære hunden min så mange ord (ikke før jeg blir pensjonist ihvertfall :-). Derimot er det en fin utfordring å lære hunden å skille mellom minst 3 forskjellige gjenstander, og minst 3 forskjellige markeringsatferder. Å kombinere verb og substantiv på denne måten må kanskje betegnes som «stimuluskontroll trinn 6». Det er ihvertfall atskillig mer avansert enn å bare skille mellom forskjellige enkeltsignaler.
Blir spennende å se hvor lang tid det tar å lære inn. Gleder meg også til å høre hvilke erfaringer instruktørelevene gjør seg i løpet av året, og om det kanskje er forskjell på hvor fort forskjellige typer hunder lærer seg oppgaven.
Noen kjappe tips til instruktørelever (eller andre interesserte) som leser denne bloggen:
* Pass på å ha en ren og flytende markeringstaferd frivillig før du begynner å jobbe med selve diskrimineringen. Hunden bør kunne holde markeringen i minst 3-4 sekunder. En slurvete markerinsatferd blir fort enda dårligere når man begynner å jobbe med trinn 4 og trinn 5 stimuluskontroll.
* Hvis hunden velger feil gjenstand, bør du avbryte, ta hunden tilbake til startposisjon og kjøre en helt ny repetisjon. Ikke la hunden ta runden og «prøve» alle gjenstandene helt til klikket tilfeldigvis kommer.
* Vær forsiktig så du ikke bygger inn andre signaler enn ditt verbale signal. Unngå f.eks. å se tydelig på den riktig gjenstanden osv. At hunden er repetisjonsklok (og lettere velger den gjenstanden du sist forsterket) kan gjerne utnyttes litt i starten av treningen, men ettterhvert må du bli VELDIG uregelmessig i valg av rekkefølge på gjenstanden.
* Når du har kommet langt i treningen kan det være veldig fornuftig å skrive ned en liste med rekkefølgen på signalene du skal kjøre i denne økta. Hold deg så til denne lista, uansett om hunden gjør feil eller riktig. Foran neste økt lager du en ny liste (eller tilpasser kriteriene hvis hunden gjorde for mange feil forrige gang).
* Gå gjerne tilbake til å forsterke frivillig markeringsatferd av og til, selv om du har kommet langt med diskrimineringstreningen på kommando. Du kan f.eks. gjøre dette ved å stille deg nær gjenstanden og la hunden markere den 20 ganger på rad uten signal. Deretter går du tilbake til vanlig startposisjon og kjører med signal igjen som vanlig. Atferden har da som regel blitt bedre også på signal.
* Tren gjerne med 2 «kalde» gjenstander når du likevel bare trener på én gjenstand om gangen. Kalde gjenstander er gjenstander som du aldri forsterker at hunden markerer – hunden slutter dermed å bry seg om dem, men likevel vil situasjonen ligne mer på den ferdige øvelsen der hunden må velge ut en av tre gjenstander.
* Pass på at hunden virkelig har trinn 4 stimuluskontroll (det vil si at den skal kunne vente på signalet i minst 5-10 sekunder uten å tyvstarte) FØR du begynner å trene på avansert diskriminering med flere gjenstander. Du bør også ha kjørt litt trinn 5 med tullesignaler for å kvalitetssikre enda bedre.
* Hold deg på minst 80% suksess, gjerne høyere. Da tåler hunden mye bedre at du avbryter den av og til når den velger feil gjenstand senere i treningen. Pass på at feil-signalet som du bruker ikke demper hunden på noen måte. Det er viktig at du ikke bygger inn usikkerhet i øvelsen. Ikke vær redd for å trene mye med kun en gjenstand (og evt 2 «kalde» gjenstander i tillegg – dvs gjenstander som du aldri forsterker at hunden markerer på) slik at du får flyt på hver enkelt gjenstand og signalet assosiert til dette.
* Ikke la 80%-regelen være en unnskyldning for å være «feig» i treningen. Det skal gå framover på hver trening. Push alltid grensene litt så snart du føler at hunden er klar for det. Senk kriteriene når hunden trenger det. Når du finer denne balansegangen vil du få raskest mulig framgang.
* Når hunden begynner å skille mellom de to første gjenstandene er detveldig viktig å unngå at det blir mønster i treningen. Skriv helst opp rekkeføløgen på kommandoene du skal gi før økten, og hold deg til denne lista. Hvis hunden velger feil gjenstanden, går du bare vider epå lista. Hvis antall riktige repetisjoner er for lavt, kan du i neste økt trene mer «feilfritt» med kun en gjenstand. Deretter kjører du en ny økt med flere gjenstander etter en ny liste.
* Kjør korte økter, spesielt når du trener avansert diskriminering. Hunden trenger pausene til å «lagre» informasjonen. I tillegg bør intensitetsnivået være «passe» når du trener ting som krever såpass avansert hjernebruk fra hundens side.
Vi ser ofte at nyinnlærte signaler fungerer bra rett etter innlæring, for deretter å bli gradvis dårligere. Dette kan skje både med klikkertrente og tradisjonelt trente hunder (men vi er som vanlig mest opptatt av den første gruppen). Hva er egentlig signalsvekkingseffekten, og hvorfor inntreffer denne?
Når man nettopp har satt signal på en klikkertrent atferd, fungerer signalet som regel veldig bra. Det er jo ikke lenge siden hunden formelig «kastet» atferden etter oss frivillig, så når signalet er nytt er hunden som regel fortsatt veldig trigger-happy. Utfordringen er som regel å få hunden til å vente på signalet. Når hunden først får signalet er det som å slippe en strikk. Og det er jo akkurat denne trigger-happy / slippe-en-strikk-attityden vi ønsker på signalene våre.
Men når hunden alltid må vente på signalet for å utføre atferden vil den gradvis bli flinkere til å vente. Du vil ikke lenger ha problemer med tyvstarter. Hunden vil bli gradvis mindre triggerhappy. Og en dag skjer det kanskje at du gir signalet, og hunden reagerer ikke. Så du gir signalet en gang til. Og neste gang gir du kanskje signalet litt ekstra tydelig for å være helt sikker. Kanskje du begynner å lene deg litt framover, eller gjøre små umerkelige bevegelser med kroppen også.
Det som nå er i ferd med å skje er at du har gått fra å skyte strikk til å «skyve kua i baken». Og jo mer du skyver, jo hardere må du skyve neste gang. Og plutselig har du fått et problem med en hund som reagerer veldig tregt på signalet, du må ofte bruke dobbeltkommandoer osv.
Hvor på skalen ligger signalene dine? Hvordan kan du forebygge signalsvekkingseffekten? Hvordan løser du problemet når det først har oppstått? Og hvilke signaler er mest utsatt for signalsvekkingseffekten? Få svarene på alt dette i Hundetidsskriftet Canis nr 1/2011.
Det siste året har jeg holdt et «lukket» klikkerTRENERkurs for 12 instruktører på Trondheim Hundeskole. Jeg har fulgt dem gjennom tilsammen 32 mandagskvelder (16 x pr. gruppe), og i går var det tid for praktisk eksamen for den første gruppen.
Oppgavene varierte rundt temaene baklengskjeding, shaping og stimuluskontroll. Et klipp fra den ene oppgaven kan du se nedenfor. Lars Anders viser her hvordan man lærer hunden å ligge på signal. Signalet skulle for anledningen være «å ta pushups». Som gammel hundefører i Forsvaret taklet han det uten større problemer, og oppgaven ble bestått med glans.
Å sette et slikt litt «merkelig» signal på en klikkertrent atferd er heldigvis ikke verre enn å lære inn et hvilket som helst muntlig signal. Man sjekker først at hunden kan legge seg frivillig på 2-3 meters avstand, deretter:
1. Ta pushups når hunden allerede har begynt å legge seg 2. Ta pushups like før du ser/vet at hunden skal til å legge seg 3. Test signalet før hunden har begynt å legge seg (men forsterk fortsatt hvis hunden gjør det frivillig også) 4. Lær hunden å vente på signalet. Ta pushups kun når hunden sitter/står og venter, øk tiden gradvis 5. Lær hunden å skille pushups fra andre signaler (hunden skal f.eks. kun legge seg når du tar pushups, ikke når du tar sit-ups)
I forbindelse med denne oppgaven diskuterte vi noe som var litt interessant. Denne hunden kunne jo legge seg fra før på signalet «ligg!» Når man da skal lære hunden å legge seg på et helt nytt signal kan man derfor gjøre dette på flere måter.
Den kanskje vanligste måten å gjøre dette på er ved å kjøre en såkalt stimulusoverføring. Det vil si at treneren begynner å ta pushups, og etter ca et halvt sekund sier han «ligg!» (som hunden kan fra før). Dette gjentas flere ganger, helt til hunden legger seg med en gang han begynner å ta pushups (og ikke trenger å si «ligg!» lenger). Dette er en ganske vanlig måte å lære inn nye signaler på. Og innen mange treningsmetoder er det vel mer eller mindre det eneste man kan gjøre når man vil lære inn et nytt signal.
Når man har en klikkertrent hund anbefaler jeg derimot helt klart å gjøre som Lars Anders gjorde i filmen. I stedet for å bruke det gamle signalet til å lære inn det nye, går man heller veien om den FRIVILLIGE atferden, og setter det nye signalet på denne.
Nå er det heldigvis bare på eksamen hos heller tvilsomme instruktører man får oppgaver som dette, men det er slett ikke uvanlig i hundetrening at man ønsker å bytte signaler på en atferd. Grunnen kan være at det gamle signalet ikke fungerer godt nok, at det har blitt utvannet fordi man har sagt det mange ganger uten at hunden reagerer, eller at hunden av en eller annen grunn har fått uønskede assosiasjoner til det gamle signalet.
Og spesielt i tilfeller der hunden har fått feil assosiasjoner til signalet (at det blir forbundet med ubehag osv) er det ingen god idé å kjøre en stimulusoverføring når man skal bytte signal. Da vil fort de uheldige bivirkningene fra det gamle signalet helt eller delvis overføres til det nye signalet også.
Men selv om det gamle signalet er helt positivt innlært, og ikke har noen uheldige assosiasjoner fra før, vil jeg som regel fortsatt anbefale å lære inn et eventuelt nytt signal helt fra bunnen. Det vil si at du setter det nye signalet på den frivillige atferden i stedet for å kjøre stimulusoverføring. Etter min erfaring vil dette gjøre det nye signalet mye renere og sterkere. Du slipper å «miste kraft i overføringen».
Grunnen til dette tror jeg rett og slett ligger i at jo sterkere den frivillige atferden er, jo sterkere blir også signalet. Hvis du nettopp har forsterket at hunden tilbyr atferden frivillig, vil hunden være særdeles «trigger-happy», og det vil være meget enkelt for det nye signalet å utløse atferden.
Hvis man derimot kjører stimulusoverføring fra en atferd som allerede er under full stimuluskontroll, og deretter fortsetter å forsterke at hunden venter passivt på det nye signalet, er det mye lettere å havne i den onde «skyve-ei-ku-i-baken-sirkelen» – selv om det gamle signalet fungerte greit og var positivt innlært uten bivirkninger.
OK, jeg vet dette er detaljer som er relativt uinteressante for alle andre enn de verste klikkertreningsnerdene. Men hvis du hører med i denne gruppen, kan du også få med deg vår artikkel om stimuluskontroll i Hundetidsskriftet Canis nr. 1/2011. Der går vi enda dypere inn i ku-skyvingsproblematikken…
